Tromsø er blitt utbrettsbibliotek

En bokhandel i Ungarn har laget en “pin-up”-kalender for 2012 med fotografier av tolv av verdens “sprekeste” bibliotek. Biblioteket i Tromsø er ett av disse. Et annet er biblioteket i Hjørring på Nord-Jylland, kjent for sitt “røde bånd” på kryss og tvers av lokalet, noe ei lokalavis og et lokalt nettsted har fått med seg. Se bilder fra begge, og mange flere, i NBFs lysbildeserie Bibliotekbygg på 2000-tallet.

Stat og kommuner: Bruk biblioteket i integreringa!

Forsking.no intervjuer forsker Svanhild Aabø 27. februar. Noen smakebiter:

- Mulighetene mangfoldet av bibliotekbrukere gir, må utnyttes bedre av myndighetene for å styrke den sosiale inkluderingen. Biblioteket er billig, det finnes i alle kommuner og det er tilgjengelig for alle.

– Vi tror at folkebibliotekene kan fange opp folk som er i ferd med å bli marginalisert.

- Det er store sosio-økonomiske forskjeller mellom folk som primært låner på biblioteket og folk som bare bruker biblioteket.

Fra journalist til bibliotekar

- Martin och Johan ber om böcker till nystartat fängelsebibliotek, heter det i dag på det svenske journalistforbundets hjemmeside. Det dreier seg om de to fengsla svenske journalistene i Etiopia. De og medfangene mangler fengselsbibliotek, og nå ønsker de å samle inn bøker til et.  Fengselsdirektøren er positiv.

Bokbombing av bibliotek

I Tucson, Arizona, har skoleverket lagt ned et utdanningsprogram for mexikanske innvandrere og samtidig fjerna visse pensumbøker fra skolebiblioteka. Det dreier seg blant annet om “frigjøringsklassikeren” Pablo Freire.

Dette har ført til omfattende protester. Og om du trudde Occupy-bevegelsens bibliotek var nedlagt, så tru om igjen: De går nå til aksjon – de vil “bombe” skolebibliotek i Tuscon med de aktuelle titlene. Med andre ord en landsomfattende innsamling.

Folkebibliotekets mangfold!

Fra Telemark. Foto: M. Hansson / Flickr. CC 2.0.

Klassekampens Bokmagasin spør med jevne mellomrom et folkebibliotek hva folk låner. 7. januar spurte de biblioteksjef Bjørg Irene Abrahamsen i Vinje i Telemark. Datasystemet leverte de ti sist innleverte bøkene, noe som ble svært forskjellig fra de fleste bokhandleres og forlags allestedsnærværende bestselgerlister. Såvidt vi kan se var det bare to krimbøker blant bibliotekets ti sist utlånte.

Her i alfabetisk rekkefølge:

• Lars Berg (red.): «Norske gardsbruk. Telemark fylke», bind 2
• Pauline Gedge: «Faraos sønn»
• Pauline Gedge: «Solens datter»
• Donna Leon: «Sterke meninger»
• Johan Michael Lund: «Afhandling om Reensdyrene. Priisskrift, som vandt den av det Kongelige Landhuusholdnings-Selskab herfor udsatte 3die Guldmedaille, i Aaret 1784»
• Liza Marklund: «Borderline»
• Daniyal Mueenuddin: «Andre rom, andre undere»
• Anne B. Ragde: «Jeg skal gjøre deg så lykkelig»
• Tarjei Vesaas: «Skrifter i samling», bind 8
• Linn Ullmann: «Det dyrebare»

Avisa spør så om det er noe som ikke fanges opp av dette utsnittet:

- Vi pleier å ha mye lån på to unge vest-telemarkforfattere, Erlend Kaasa og Helga Flatland. Ellers på visse barne- og ungdomsbøker som vi formidler gjennom bokprater for skoleklasser. Det siste betyr at det hjelper å formidle!

Hvem sa at vi ikke trenger biblioteket?

Bibliotek = gladsak!

A-magasinet, Aftenpostens tradisjonsrike fredagsbilag, hadde sist uke forside- og hovedoppslag om norske gladsaker; med utgangspunkt i leserbrev med kritikk om at media skriver mest om negative saker, samla de seg nå om positive. Og blant fem slike historier handla én om Drammensbiblioteket. “Biblioteket kunne ha vært utdatert i den digitale verden”, heter det i tittelen. Og i en vignett leser vi “EKSTREM FORVANDLING Drammen har skapt et flerbrukshus som har gitt Folkebiblioteket et solid løft. Biblioteket selv har lansert en rekke nye tjenester”. Videre handler det blant annet om at Drammensbibliotekets ledelse og ansatte “tenker ungt”, der de intervjuer lederen for avdelinga Popkult: “Vi vil ta de unges hverdag inn. Er det populært og er det lovlig, så skal vi ha det“. Klar og kul tale fra landets kjedeligste veikryss for bare få år sia.

A-magasinet ligger ikke på åpent nett, bare på A-tekst. Her et foto av artikkelen

TV-drama om gratisprinsippet?

NRK  sender nå den svensk-danske krimserien “Broen”. I første episode får vi vite at halvparten (!) av et lik som er etterlatt på Øresundbrua tilhører … tilhørte? … en kvinnelig kommunepolitiker fra Malmö. Hvis eneste kontroversielle standpunkt (“Hadde hun noen fiender?”) skal ha vært at hun gikk inn for brukeravgifter på biblioteket.

Vi følger med i spenning, men tør ikke håpe på at “biblioteksporet” holdes varmt gjennom alle ti episodene…

Når det gjelder aksjonsformer mot politikeres overgrep er det nok mer realistisk at folk kler seg ut som bøker, jamfør denne saken på libcom.org. Som kanskje er inspirert av Bradburys sci-fi-roman Fahrenheit 451? Der et framtidsregime brenner alle bøker, men der bokvenner og demokrater forsøker å bøte på tapet ved å memorere viktige bøker, ei bok hver.

- Copyright isn’t working

Hovedoppslaget i søndagutgaven av Aftenposten (på papir) er at “Mange stjeler fra nettet, ingen blir stoppet”. Det handler om en ny undersøkelse om norske nedlastingsvaner, og det handler om den pågående revisjonen av Åndsverklova (ÅVL). Statssekretær Lubna Jaffery i Kulturdepartementet er klar på at man der i gården ikke vurderer å avvike fra den brede vei. Første prioritet har vern av kunstnernes opphavsrett. I den grad man er opptatt av balanse, er det i forhold til “personvern og ytringsfrihet”.

“Åpne” bibliotek en suksess

Danmarks Radio på nett melder at “Flere åbne biblioteker betyder flere besøgende mellem boghylderne”. Det skal legges til at på dansk betyr åpen, eller “åben”, om et bibliotek at det først er åpent når du har låst deg inn der med egen nøkkel. Det er altså ubemanna.

Stor nærmere orwellsk nytale kommer vi neppe på bibliotekfeltet.

Spaltelangs

Bibliotekpremieren i Dagens Nyheter

Vi har sett det lenge; bibliotek blir bedre og bedre “stoff” i media. Nå sniker også bibliotektjenestene seg inn i spaltene, helt direkte. Den svenske riksavisa Dagens Nyheter oppretta i går en fast (ukentlig?) spalte under navnet “Fråga bibliotekarien”. Den fins også i nettutgaven, og det første som broderfolket lurte på var “Var köper biblioteken sina böcker?” og “Vart tar alla gamla böcker vägen?” Og sånne ting.

I mange norske lokalaviser slipper biblioteket til med bokomtaler og ti-på-utlånstoppen-lister. Vi for vår del synes det er mer i bibliotekets ånd å fokusere på bredden i bibliotekets tilbud, sånn som i Klassekampens spalte “Folkelesing” hver lørdag. Der ringer de bibliotek landet rundt og spør om de ti siste utlånte.