Dagbladet om vakre bibliotek – men bare om det vakre

Posted on januar 18, 2016

0


Deichman trapp

Arkitekt og byggherre hadde heller ikke tenkt på funksjonalitet da de bygde dagens hovedbibliotek i Oslo. Men det er snart hundre år siden. Her en samtidig avistegners reaksjon

Dagbladet 13. januar skryter av lille Vennesla bibliotek som er kommet med på et internasjonalt turistnettsteds liste over “The World’s Most Beautiful Libraries”. Med unntak av Vennesla spenner de fjorten utvalgte fra føydaltidas mest overdådige fyrstebibliotek til visse storbyers presisjebibliotek fra de siste tiåra. De er dermed svært forskjellige, men alle med store estetiske kvaliteter.

Sjølsagt har Dagbladet og avisas intervjuobjekter, Venneslas biblioteksjef og Bok og biblioteks redaktør, rett i at dette biblioteket er vakkert. Men avisa stiller bare spørsmål om det estetiske, ikke om det funksjonelle, om hvor velegna Vennesla bibliotek er med tanke på moderne bibliotekdrift.

Men dette har blant annet tidligere biblioteksjef i Oslo, Liv Sæteren, uttalt seg om. Til Bibliotekforum i 2014 sa hun at biblioteket i sørlandskommunen er “et praktbygg som sementerer fortiden”. Og etter tildelinga av Byggeskikkprisen til Vennesla i 2012 slapp Marit Andersen Somby til i Arkitektnytt om blant annet hvor statiske disse lokalene blir, slik bokreolene er utforma, der de deler inn store deler av arealet i uforanderlige smale båser. Og i en større feature om “fremtidens bibliotek” i Aftenpostens K-magasinet for et år siden trekkes Vennesla fram som eksempel på “hva som skjer når man ikke tenker fleksibilitet” … Hva vil skje med Vennesla bibliotek når bøkene er historie?” Det er litt uklart her om det er Oslos nye biblioteksjef, Kristin Danielsen, eller journalisten som snakker. Og ikke minst: Arkitekt og journalist Gaute Brochmann skriver i Morgenbladet i juli 2012 (bare på papir og for abonnenter) om at Vennesla bibliotek “er et fint hus. Men er det et godt bibliotek? Alle hyllene og benkene og inventaret sitter fast i selve konstruksjonen. En bygning der anvendbarheten synes å være helt sekundær og hvor stilen hinter mer mot smykkedesign enn om tilpasning til kunnskapservervelse. Er det virkelig en estetikk i seg selv som fremholdes som vår tids ypperste arkitektur?”

Hvorfor maser jeg om dette, hver gang bibliotekbygget i Vennesla bejubles? Fordi det fortsatt går mange kommunetopper og arkitekter rundt med svært begrensa kunnskap om hvordan det er å drive et moderne folkebibliotek og om bibliotekbrukeres behov på 2000-tallet. Og det gjør det ikke bedre hver gang et bibliotek som Vennesla trekkes fram som et forbilde.

Aktører og myndigheter på bibliotekfeltet gir ut praktbøker og temanumre om flotte, nye biblioteklokaler i inn- og utland og sponser påkosta nettsteder om temaet. Men innholdet i dem er bare som festtaler å regne. Mens bibliotekansatte ofte snakker seg imellom om arkitektoniske blemmer og tvilsomme løsninger både de og publikum må slite med i hverdagen, er det sjelden offentlighet om problemene.

 

Merkt som:
Posted in: Uncategorized