Radka, Mo i Rana og vi

Posted on desember 14, 2015

1


radka toneffSånne som undertegna, som ikke har bedre gehør enn at vi trenger minst fire fulle korøvelser for å ikke lenger la oss lede på villspor av tenorene, blir virkelig tause som i graven av beundring når musiske og tekniske eksperter ved NB i Mo i Rana ifølge Dagens Næringslivs D2 12. november (OBS: tilgangen til denne forsvinner ganske brått!) klarer å “hacke” et gammelt masterbånd som det knapt fins avspillingsutstyr til lenger. Så Radka Toneffs “Fairytales” kan framstå i en enda mer fantastisk utgave.

De klarer dette ved å “snurre den ene spolen med håndmakt, men det er like tyst. Først når Iversen bremser båndet litt, skjer det noe. Noen sprakende, hakkete smell i høyttalerne. Digital støy, men også et tegn på at det finnes informasjon spilleren kan lese. Plutselig høres brokker av musikk. Så, etter en liten justering av presset på båndspolen, fylles rommet av Radka Toneffs stemme, og gåsehuden spretter i Mo i Rana”.

Men så blir vi i Etter børs i samme DN 10. desember (ikke på nett) oppmerksom på overskriften “Slår alarm om historisk jazzplate”. Der kliner en musikkprodusent til med at “metoden som ble benyttet ved den nye overføringen fra masterbåndet har ført til flere problemer. Mest alvorlig: Hastighet og tonehøyde, eller «pitch» på bransjespråk, er ikke korrekt”.

Og NB får – deler av – skylda. Men full oppklaring ser ut til å ligge inn i framtida. Og kanskje kan ting justeres og ordnes i neste opplag, forlyder det. Vi venter og ser, og innbyr gjerne NB til kommentarfeltet.

 

Posted in: Uncategorized