Om kulturfondet og skolebiblioteka, om romaner om islam og såvori meir

Posted on mars 7, 2015

0


mahfouzDen velsigna/forhatte e-postlista biblioteknorge er viktigere enn vi tror. Stadig flere journalister følger den. I dag, 7. mars, har f.eks. Klassekampen (bare papirutg.) blitt inspirert til å intervjue biblioteksjef Gudrun Refstrup på Fræna folkebibliotek etter hennes hjertesukk denne uka om nyordninga der de små kommunene får færre kulturfondbøker, noe som går særlig ut over skolebiblioteka.

I motsetning til Refstrup har Klassekampen fått Kulturrådet i tale. Arne Vestbø, seksjonsleder for litteratur og allmenne kulturformål i Kulturrådet, sier at “tanken bak den nye fordelingen er et ønske om en mer rettferdig fordeling enn tidligere. – Vi var klar over at det kunne føre til at noen skoler mottar færre bøker enn tidligere. Nå tar vi tar imot de innspillene som kommer og oppfordrer til samarbeid på tvers av kommunene innenfor fylkesgrensene. Folkebibliotekene er de naturlige mottakere av kulturfondsbøker, og vi håper at de sammen med fylkesbibliotekene får til at flest mulig skolebibliotek fremdeles mottar bøker. Kulturrådet vil mer enn gjeme bidra på sin måte til at litteraturen får en enda viktigere plass i skoleverket.”

For øvrig

må det nevnes at kollega Sophie Essmat ved HiOA i et leserinnlegg i samme avis under tittelen “Hør på Krekar, han er ærlig”, tar et saftig oppgjør med ikke bare regimet i sitt mødreland Iran, men advarer mot det meste av organisert islam, også i Norge. Hun avslutter: “Jeg forlot landet mitt på grunn av den grusomme religiøse regjerin­gen. Nå er jeg enda mer bekymret for mine barns framtid”.

Og når dét er nevnt

må vi også gjøre oppmerksom på kronikken samme avis, der forfatter Frode Saugestad slår et slag for viktige romaner om islam og araberne. Av det som fins på norsk minner han om “Gebelawis barn” av Nobelprisvinner Naguib Mahfouz, “Trekket mot nord” av sudanske Tåyeb Salih og Abd al-Rahman Munifs “Saltbyer”. Disse har for liten oppmerksomhet, mener han. Antakelig er det bare biblioteka som kan rette på det.

I lørdagsbilaget Bokmagasinet

fins den faste spalten Folkelesing, der folkebibliotek rundt i landet lister opp de ti siste utlånte titlene. I vill protest mot andre avisers “Ti på topp”. Denne gangen får Stord folkebibliotek bevise at biblioteklånere ikke bare er ute etter kioskvelterne (sjøl om Nesbø heiv seg frampå nå også).

(Endringer i teksten 7.3. kl 13.50)

Posted in: Uncategorized