John Steinbeck og biblioteksaka

Posted on juni 20, 2014

0


radical militant librarian mediumI går, 19. juni, var det et aldri så lite bibliotekjubileum i USA. Da var det 75 år siden den viktige Library Bill of Rights (LBR) ble vedtatt av den nasjonale bibliotekforeninga ALA. LBR ligger i dag til grunn for veldig mange US-amerikanske biblioteks lokalt vedtatte retningslinjer. Men den har også påvirka internasjonalt.

Norges første biblioteklov kom i 1935, og gjorde ikke stort mer enn å fastslå et absolutt minimum av statstilskudd til de kommunene som gad å opprette folkebibliotek. Og at der bibliotek fantes, skulle hvem som helst kunne låne “fritt”.

I USA, som, for å si det mildt, ikke har den samme tradisjonen for å lovregulere, fikk de altså fire år seinere LBR. Men prinsippene i denne pekte framover. LBR hadde fra første stund vekt på intellektuelle rettigheter for folk, som biblioteka skulle bidra til å sikre. Rettigheter som først i den norske lovrevisjonen av 1971 eller strengt tatt først i 1985 var å spore i den norske biblioteklova med forarbeider og reglementer. UNESCOs folkebibliotekmanifest i 1949 og IFLA/UNESCOs i 1994 er derimot i LBRs ånd.

LBR i seg sjøl er bare rådgivende, men sanksjonsmuligheter har heller ikke den norske lova, jamfør den skammelige Askøy-saka i disse dager.

At USA “fikk” LBR er upresist formulert; prinsippene ble kjempet fram under en av de største kulturkampene “over there” i forrige århundre. Én konkret bakgrunn var den høylydte debatten rundt romanen “Vredens druer” av John Steinbeck og det faktum at denne romanen ble sensurert vekk i mange bibliotek. Forfatterens direkte skildring av sosial og økonomisk fattigdom og utbytting fra Oklahoma til California ble av mange stempla som kommunistisk og forfatningsstridig. Samtidig var Library Bill of Rights et varsku om framveksten av totalitære systemer rundt i verden på den tida.

Posted in: Uncategorized