Den nye NBF-lederen om Det Elektroniske Elendet

Posted on mai 5, 2014

0


kun elektroniskDagavisen intervjua 5. mai Norsk Bibliotekforenings nye leder, Mariann Schjeide, der hun forteller kulturminister  Widvey om hva hun bør gjøre for biblioteka. Anledninga er blant annet et større “innspillsmøte” som fant sted i departementet samme dag.

Etter mange NBF-ledere fra fagbibliotek, viser den nye lederen folkebibliotek-kloa og har flere viktige poeng. Det ene har vært en gjenganger de siste åra, og Schjeide sier det nå sånn: “… vi ønsker et mer tydelig Nasjonalbibliotek som kan trekke de lange linjene, og at vi kan regne med dem uavhengig av om man har sendt inn prosjektstøttesøknader”. I det siste er det tegn som kan tyde på at departementet har økt interessen sin for NB, noe vi må håpe kan fortsette.

Den andre utfordringa må man si er relativt ny i norsk folkebibliotekdebatt, sjøl om fenomenet dessverre ikke er nytt. Nemlig det faktum at norske folkebibliotek ikke utnytter potensialet som ligger i digital kunnskapsformidling. Bibliotekarer tilbyr og formidler i svært liten grad de mange kvalitetsressursene som er utilgjengelige for folk flest, utilgjengelige blant annet fordi ressursene bare fins bak betalingsmurer. En innemuring som skjer i stadig større grad i dag, takket være mer brukervennlige betalingsordninger på WWW. Schjeide sier: “Det er et demokratisk problem, og vi ønsker at Nasjonalbiblioteket kan frikjøpe digitale ressurser og framforhandle avtaler med rettighetshaverne”.

Vi kan ikke være mer enig.

Schjeide tydeliggjør dette ved en dramatisk sammenlikning med fagbiblioteka: “Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker alle folkebibliotekene til sammen 12 millioner kroner på digitale ressurser som film, lydbøker, internettaviser, og tjenester som Ordnett og Lovdata. Til sammenligning bruker Høgskolen i Oslo og Akershus 10 millioner på 17.000 studenter”.

Vi spør: Er virkelig behov og interesser så ekstremt mye mindre ute i det 5 millioner store Folket? Husk at mange akademikere ikke er i studie- eller arbeidsforhold som gir dem den unike tilgangen til det elektroniske innholdet. I tillegg til alle “amatørforskere” og andre glødende interesserte mennesker i et eller annet fag eller emne.

Det bør ikke være en trøst at det er like dårlig stell i Sverige. Men der har de i alle fall den utrøttelige pensjonisten Jan Szczepanski som har skrevet om dette på vår søsterliste Biblist i mange år. I mars hadde han et eksempel som viser hvor fastlåste bibliotekarene er i det papirbaserte kontra det digitale:

Det dreier seg om at tidsskriftet “Arkiv för studier i arbetarrörelsens historia” som ble nedlagt etter 99 nummer fra 1971 til 2009. “Den betraktades som en viktig tidskrift”, skriver JS, og papirutgavene finnes på 48 bibliotek.

“Glädjande nog”, fortsetter han, dukker tidsskriftet opp igjen i form av det gratis e-tidsskriftet “Arkiv. Tidskrift för samhällsanalys”. Men nå viser bare fem – 5 – bibliotek interesse for det. Alle er UH-bibliotek.

Szczepanski avslutter: “Om tidskriften publicerade trista, världsfrånvända akademiska artiklar så skulle jag kunna förstå ointresset från våra högskolebibliotek och folkbibliotek”. Men sånn er det ikke. Han gjengir innholdsfortegnelsen fra det siste nummeret:

  • Carl Dahlström, Peter Esaiasson: Invandringsfrågan och möjligheter för invandringsfientliga partier att lyckas i Sverige
  • Ov Cristian Norocel: Konstruktionen av högerradikala populistiska maskuliniteter i Sverige. En feministisk analys
  • Anders Hellström: Varför vi älskar att hata Sverigedemokraterna
  • Ralf Wiederer: En kartläggning av det högerextrema nätverket på internet – strukturella mönster 2006–2011
  • Emma Arneback: Bemötanden av främlingsfientlighet i gymnasieskolan
  • Wolfgang Benz: Antisemitismforskning som akademiskt ämne och allmän uppgift
  • Mattias Gardell: Anders Behring Breiviks politiska hemvist och motivbild. Sakkunnigrapport inför rättegången i Oslo, 4 juni 2012.
Merkt som:
Posted in: Uncategorized