Poetisk innsynsrett

Posted on februar 27, 2010

0


I ei tid hvor deler av rikspressa faktisk engasjerer seg rimelig sterkt i Store Statlige Bibliotekspørsmål, har nynorskavisa Dag og Tid forsøkt å begripe den norske lyrikken, vel å merke med vekt på spørsmålet om kvaliteten. Som kjent er også her Staten i Sentrum med sine Støtteordninger. Ukeavisa har hittil brukt tre nummer på temaet, og intervjuobjekta og debattantene blir mange. I ukas utgave, 26. februar, slipper de blant annet til veteranene Knut Ødegård og Einar Økland.

Men mye erfaring betyr  ikke at analysene og forslaga til løsninger blir vesentlig mindre diffuse. Men noe har vi da merka oss: Ødegård mener antallet innkjøpte diktsamlinger per år “kanskje” burde vært førti istedenfor rundt søtti, som i dag. Men det vil, tenker vi, føre til at rundt halvparten av påmeldte forfattere vil måtte nulles, og tilsvarende oppblåst byråkrati.

Økland, som sjøl har sitti i ankenemda for lyrikk-nullinga, har derimot et lett gjennomførbart forslag. Han mener (bare på papir):

“… nemndene har lite å skjule og difor kunne vere meir opne om arbeidet sitt. […] Eg ville ha tykt det var fint om forhandlingane i utvalet kunne ha vore offentlege, for då kunne folk ha kome innom for å høyre på”.

Og faktisk er idag video-streaming en realitet! Vi ser fram til sendingene, så snart OL er over.

Ellers har distriktsavisa Dag og Tid faktisk reist til Dyrøy i Troms, der det lokale biblioteket, som kjent, har fått statsstøtte (pdf-fil) for å tilby sjølbetjening på kveldstid. Ei opplysning biblioteksjef Mira Therese Sandaaker kommer med til Dag og Tid, har stor relevans for Leseåret, nemlig at det danske biblioteket som har forsøkt det samme kan vise til at antall voksne, og særlig mannlige, lånere har økt med 30%.

Politikken og det kunstneriske er ingen enkel miks. I spalta si i Dag og Tid minner Erling Lægreid om striden i 1961 om Jakob Sande eller Hans Henrik Holm skulle få dikterlønn: “… etter ein iherdig PR-innsats blant anna på Stortinget fekk Hans Henrik Holm både æra og pengane. Det slo Sande heilt ut, han hadde håpa på diktarløn, slik at han kunne forlata den hata lektorstillinga og dra til Kobbeskjer for å finna att diktarevna. I staden vart det meir alkohol og depresjon og Ullern gymnas”.

Før vi gir oss, et streif til en annen av helgas aviser, til Knut Olav Åmås‘ kommentar i Aftenposten 27. februar. Han skriver om “Boken som vare” og påpeker den hurtigere “gjennomtrekken” av titler på markedet, som følge av den “nye” bokavtalens reduserte fastprisperiode.  Åmås oppsummerer blant annet at “Det oppskrudde tempoet i forlag og bokhandel vil gjøre både antikvariat og bibliotek mye viktigere for leserne“.

Posted in: Uncategorized