Internasjonal kunstbevegelse begynte på Moss bibliotek

Moss Avis kan i dag fortelle at Twitterkunst fra Moss blir verdensomspennende. Det dreier seg om kunstneren David Sandums idé om utveksling av bildekunst i postkortformat via den sosiale nettjenesten Twitter. Og som “debuterte” i Moss bibliotek i desember 2010, der også Bibliotekforum var tilstede. Da gikk inntekten av salget av bildene til barnebøker i Moss bibliotek. Den neste utstillinga bidro til økonomien til krisesenteret i byen. Og de neste utstillingene blir i Los Angeles, Reykjavik og Brasil! Sandum har organisert dette fra bunnen av, og ett klart krav til hele denne bevegelsen er at inntektene skal gå til verdige formål.

På bevegelsens nettsted kan man blant annet møte de nye internasjonale ambassadørenefor twitterkunsten.

Fra den aller første twitterkunstutstillinga i Moss bibliotek i 2010

Komisk eller også tragisk?

Nationen er vel den eneste riksavisa som holder seg med fast bibliotekspaltist, og siden Anne Hustads tid har dette vært lederen av Norsk Bibliotekforening. I juli i år tok Ingeborg Rygh Hjorthen for seg blant annet mangfoldet av tjenester i (enkelte) norske folkebibliotek, og kunne liste opp blant annet campingutstyr,  fiskestenger og sportsutstyr, inklusive skateboard og gåstaver. Og hun oppsummerer: “Kanskje kan disse litt utradisjonelle bibliotektjenestene åpne øynene for bibliotekene som kultur- og kunnskapssenter for grupper som ikke kjenner så godt til biblioteket sitt”.

I fjor spurte Odd Letnes seg om den slags i steden er “en krampetrekning for å puste nytt liv i utlåns- og bruksstatistikken?”

Men hva så når vi åpner forrige tirsdags oppslag i Hutchinson News i Kansas, US, om utlån av – kakeformer?

Les mer:

Bibliotek = gladsak!

A-magasinet, Aftenpostens tradisjonsrike fredagsbilag, hadde sist uke forside- og hovedoppslag om norske gladsaker; med utgangspunkt i leserbrev med kritikk om at media skriver mest om negative saker, samla de seg nå om positive. Og blant fem slike historier handla én om Drammensbiblioteket. “Biblioteket kunne ha vært utdatert i den digitale verden”, heter det i tittelen. Og i en vignett leser vi “EKSTREM FORVANDLING Drammen har skapt et flerbrukshus som har gitt Folkebiblioteket et solid løft. Biblioteket selv har lansert en rekke nye tjenester”. Videre handler det blant annet om at Drammensbibliotekets ledelse og ansatte “tenker ungt”, der de intervjuer lederen for avdelinga Popkult: “Vi vil ta de unges hverdag inn. Er det populært og er det lovlig, så skal vi ha det“. Klar og kul tale fra landets kjedeligste veikryss for bare få år sia.

A-magasinet ligger ikke på åpent nett, bare på A-tekst. Her et foto av artikkelen

Spaltelangs

Bibliotekpremieren i Dagens Nyheter

Vi har sett det lenge; bibliotek blir bedre og bedre “stoff” i media. Nå sniker også bibliotektjenestene seg inn i spaltene, helt direkte. Den svenske riksavisa Dagens Nyheter oppretta i går en fast (ukentlig?) spalte under navnet “Fråga bibliotekarien”. Den fins også i nettutgaven, og det første som broderfolket lurte på var “Var köper biblioteken sina böcker?” og “Vart tar alla gamla böcker vägen?” Og sånne ting.

I mange norske lokalaviser slipper biblioteket til med bokomtaler og ti-på-utlånstoppen-lister. Vi for vår del synes det er mer i bibliotekets ånd å fokusere på bredden i bibliotekets tilbud, sånn som i Klassekampens spalte “Folkelesing” hver lørdag. Der ringer de bibliotek landet rundt og spør om de ti siste utlånte.

Ultimat bibliotekautomatisering!

O, salige stund uten like! Endelig!! Innslaget om den blinkende frokostblandingen kommer et stykke etter midten av videoen

Computerworld følger med for oss, og pusher i dag en filmsnutt fra CES-messa i Las Vegas. Blaserte som vi er blitt, hever vi knapt øyelokket i møte med el-bilen med trådløs lading, solbrillene med innebygd fotokamera og surfebrettet som kan invadere teveen. Litt større oppmerksomhet får polaroidkameraets comeback, lansert av Lady Gaga av 1 eller 2. grunn. Men så det lille innslaget om kartongene med frokostblandinger som markedsfører seg sjøl fra hyllene! Med ymse flash og stash. Finansrådmannsvisjonen om den sjølformidlende bibliotekboka kan endelig bli virkelighet!

Bibliotek ledende på nettmusikk

Zoot Sims In Copenhagen

Den danske avisa Politiken (bare i papirutgaven; bloggeren befinner seg p.t. med god grunn i Århus) forteller 13. juni om stor suksess for den danske bibliotektjenesten netmusik.dk, som i disse dager har relansert seg med brask og bram. Ikke mindre enn 700 000 utlån av musikkfiler ekspederer de pr. måned. Eller 20 000 pr dag. Alle som har lånekort ved et dansk bibliotek, og som har dansk ID, kan logge seg inn hvor som helst fra og laste ned og lytte til p.t. 1,6 millioner låter av rimelig høy kvalitet  (tilsvarende mp3). Fullstendig gratis.

For utrolig til å være sant? En ITunes-knuser? En Pirate Bay-knuser?! Takk og farvel også til blodferske, grensesprengende streamingtjenester som Spotify.com?

Neida, biblioteka har holdt på med dette i skjønn forening med musikkbransjen siden 2004, en bransje som ved relanseringa nylig gikk med på å fjerne kvotegrensene til den enkelte låneren og til det enkelte biblioteket! De gikk også med på å oppheve den fire måneders karantenen på ny musikk, som det i dronningriket fortsatt er på bibliotekutlån av cd-er (i motsetning til Norge).

Da er det sjølsagt haker: Som at fila sletter seg sjøl etter sju dager, og at du ikke (på noen enkel måte) får gjort kopier av høy kvalitet. Og at det ikke funker på Linux operativsystem og Mac …

Er det vanvittig dyrt for biblioteka da? Den tidligere uforutsigbare (for biblioteka) ordninga med betaling i forhold til antall nedlastinger er nå fjerna.  Nå betaler de fast i underkant av 1 dansk krone pr innbygger. Eksempelvis Hørsholm kommune med 24.197 innbyggere betaler DKK 20.892 for hele 2009 og København med 509.861 innbyggere DKK 440.214.

Totalt faller det dermed rundt 5 millioner på musikkbransjen pr år.

Slemt sagt er altså dette en ikke bare gratis, men godt betalt reklamekanal for bransjen. Særlig for “lp’er fra 1970-erne og 1980-erne”, innrømmer direktøren for komponistorganisasjonen Koda for Politiken. Hadde undertegna vært dansk (har dansk svigerfar, men det holder ikke) hadde han etter dette aldri kjøpt en cd eller musikkfil uten å ha lytta til den gratis ei ukes tid via biblioteket.

Men: Hvordan knytte dette til det lokale biblioteket og dra nytte av det? Det er nå en viss debatt i Danmark omkring alle de avanserte og misunnelsesverdige statsstøtta netbibliotekerne deres: Hvordan synliggjøre det lokale biblioteket på WWW når det meste av det populære og virtuelle skjer på sentrale nettsteder?

Hver “downlåner” må i alle fall skaffe seg et lånekort og dermed oppsøke biblioteket én gang i sitt liv. Ideen om å gi alle lånekort automatisk gjennom et framtidig obligatorisk nasjonalt ID-kort, er kanskje ikke så lurt likevel…

… skriver bloggeren, mens han på samme pc lytter til Zoot Sims’ In Copenhagen (sorry, Århus)  … på Spotify… som har 19 av Zoots skiver og en drøss der han medvirker, mens netmusik.dk har 118 enkeltlåter. Skal vi si dødt løp?

Bibliotekgjennombrudd?

Fra en oppsummering av Dagbladserien i Bibliotekforum nr 3

I vinter opplevde vi Dagbladserien om bibliotek (se illustrasjon), godt backet opp av Prosaredaktør Karianne Bjellås Gilje. Samtidig ytra landets kanskje viktigste kronikk- og debattredaktør, Knut Olav Åmås, ønske om mer bibliotekstoff . Så kom debatten om bibliotekmeldinga som heller ikke ble forbigått i taushet. Sannelig ser det ikke ut til å ha gitt varige resultater. Nå registrerer vi nesten ukentlig gode kronikker og debattinnlegg om og for bibliotek i riks- og regionaviser. Som om ikke det var nok, aner vi at på denne bølgen surfer det nå en del nye gode skribenter fra fagmiljøet. Og ikke bare fra sjefssjiktet. Ta for eksempel Marite Juul fra Tønsberg, med et skarpt innlegg i Dagbladet mot kunnskapsminister Solhjell om skolebibliotek og skolefrukt. Det sto også på trykk i avisa 22. mai. Det samme gjorde Det snille biblioteket, et debattinnlegg av Jonas Svartberg Arntzen og Øyvind Svaleng, begge ansatt på Drammensbiblioteket (21. mai). Surf videre, folkens!

Bibliotekball

Etter å ha besøkt Kongsvingers nye bibliotek forstår vi svært godt hvorfor også lanseringa av årets KIL-lag fant sted der. All slags kulturelle arrangement, medrekna fotball(lanseringer!) og andre slags ball vil det være helt natulig å feire i det flotte atriet. Biblioteket scoret (!) også godt på den nylige avstemminga om beste folkebibliotek i landet.

Apetittvekkere

Enda en dansk digital fellestjeneste: Bibfilm.dk. “Alle gør det og fremover vil også bibliotekerne gøre det: sælge sig selv og deres budskab via små korte videospots, såkaldte appetizers, på internettet. Som biblioteker i en verden, hvor der kræves stadig mere specialiseret kompetence at navigere i det voksende videnshav, har vi bestemt en vare, der er værd at “sælge” – også via videospots”. Det er svært enkelt å legge videoene inn på egen hjemmeside. I Norge bør vi få tilsvarende på de offisielle norske språka og med norske forbilder. Og på minoritetsspråk.

Ressursen er sjølsagt også på plass på Norsk Bibliotekforenings wiki BibliotekSATS, en idébank og “kokebok” for bibliotekaksjonisme. Gå til avdelinga “Bibliotek-PR” og se blant annet flere videoer som skal få folk til å bruke og støtte biblioteka.

Smak på ei bok!

Enda en fellestjeneste slår an i danske folkebibliotek: Bogbidder gir deg daglige elektroniske smakebiter (på 5-10 minutters lesetid) av bøker som du seinere kan låne eller kjøpe – eller la være. Oppleste snutter forekommer også. Det heter på hjemmesida:

• Vil du overraskes?
• Vil du læse noget andet, end du plejer?
• Vil du inspireres?

En synlig poengtering av det mangfoldige, uforutsigbare biblioteket. Slektskapet med vårt hjemlige prosjekt Ønskebok.no er åpenbart. Men hva om Ønskebok kunne tatt til seg dette med lydsnutter og litt lengre utdrag enn i dag? Bruken av Ønskebok er visstnok ikke all verden, har vi hørt. Men det er kanskje bare ondsinna rykter, ABMU?

Tilbake til de danske bokbitene: På minussida anfører vi at det nære samarbeidet med forlaga innebærer en risiko for at utvalget kan bli ganske salgsretta. Skulle ikke bibliotek kunne velge biter av hvilke som helst bøker og dekke seg under sitatretten i åndsverklova?

Prosjektet er statsstøtta, slik de gjerne er det i dronningriket.