Piratvirksomhet øker musikksalget – hva med bibliotekutlån?

“Torrent-nedlasting øker musikksalget” melder i dag Hardware.no. En forsker i USA kan med utgangspunkt i statistikk fra nettsteder for fri, men (i de fleste land) ulovlig nedlasting, påvise at effekten av dette ikke er redusert salg, som bransjen stadig påstår. Derimot øker salget, i alle fall litt. Nedlastingen det er snakk om foregikk før offisiell lansering av musikken, noe som gjør at “piratkopieringen i seg selv kan sees på som en form for reklame, på lik måte som spilling av låten på radio eller store reklameplakater”.

Og utlån fra bibliotek, må vi kunne tilføye. Hva om musikkbransjen brukte biblioteka til spredning av ny musikk, omtrent sånn de har gjort i Danmark. Men ikke helt sånn; snarere tvert imot, da enkelte musikkforlag der opererer med karantetid for nye utgivelser.

DLD, SOPA, ACTA og såntno

I en lang og god artikkel (om blant annet de danske “åbne biblioteker”) i Bibliotekaren nr. 4 (ennå ikke på nett) beklager bibliotekstudent Veronicha Bergli at viktige debatter ikke fanges opp i bibliotekmiljøet. Eksempelet hennes er Datalagringsdirektivet.  Dette var faktisk oppe et par ganger på lista biblioteknorge, men det kom i alle fall ingen høringsuttalelser fra vår kant, påviser Bergli.

Nå registrerer vi at IFLA, den internasjonale bibliotekforeninga, engasjerer seg i en annen sak som ikke direkte handler om bibliotek, nemlig ACTA. Dette er en opphavsrettsrelatert avtale som indirekte kan få svært alvorlige følger, da den i verste fall kan stoppe hele Internett, slik vi kjenner det (vi skreiv om det første gang i 2010).

Men nå har Stuart Hamilton, IFLAs direktør for Policy & Advocacy, uttalt seg skarpt om dette under en EU-høring: Han mener ACTA kommer i alvorlig konflikt med bibliotekas forpliktelse om å gi folk lik tilgang til informasjon og kultur. Og han innrømmer at bibliotesektoren dessverre ikke kan vise til framgang når det gjelder opphavsrett i den digitale tidsalderen.

Hør og se hele innlegget hans.

- Copyright isn’t working

Hovedoppslaget i søndagutgaven av Aftenposten (på papir) er at “Mange stjeler fra nettet, ingen blir stoppet”. Det handler om en ny undersøkelse om norske nedlastingsvaner, og det handler om den pågående revisjonen av Åndsverklova (ÅVL). Statssekretær Lubna Jaffery i Kulturdepartementet er klar på at man der i gården ikke vurderer å avvike fra den brede vei. Første prioritet har vern av kunstnernes opphavsrett. I den grad man er opptatt av balanse, er det i forhold til “personvern og ytringsfrihet”.

Evig vern av vernetida?

Tidsmaskin. Foto: Anders Ericson. CC2.0-lisens

Når det gjelder opphavsrett diskuterer vanligvis bibliotekarer på flisespikkenivået. Men på den svenske biblioteklista BIBLIST går det nå en interessant opphavsrettsdebatt, der det bl.a. er kommet forslag om å legge økt press på myndighetene for å forkorte, faktisk halvere, vernetida for åndsverk; dvs. at opphavsmannen ikke må ha vært i grava i 70 år før man bl.a. kan skanne og legge ut verket.  Finske Mikael Böök skriver:

<<Att på konstlad väg (tex med DRM-mjukvara) spärra läsarnas tillgång till klassikerna är inte förenligt med bibliotekariens yrkesetik. … Lika viktigt som att bibliotekarierna och biblioteken var för sig skärpte sig i sin intellektuella yrkesutövning vore att de organiserade en samfällig, permanent aktion för att radikalt förkorta copyrightens terminer. För att uppfylla ditt krav på större exakthet föreslår jag att biblioteksföreningarna samt deras internationella organisationer typ EBLIDA och IFLA kräver att de nuvarande skyddstiderna halveras.>>

Gå til listearkivet og deretter ned til “SV: [BIBLIST] Unik digitaliseringstjänst lanseras i dag” og les innlegga under der. Noe av dette fins også på Bööks blogg.

Denne debatten starta i slutten av september, men da med utgangspunkt i Umeå universitetsbiblioteks innmelding i EOD (en EU-initiert, intereuropeisk digitaliseringsdugnad mellom bibliotek, etter sjølkostprinsippet (første bestiller betaler)).

Samtidig forsøker nå Nasjonalbiblioteket (det norske) å eksportere sin modell til våre naboland når det gjelder digitalisering av også opphavsrettsbelagte verk, gjennom avtaleløsninger med forfatterorganisasjoner osv. Dette vil også være et framskritt, i forhold til private o.e. kommersielle løsninger, men NB utfordrer ikke vernetidene.

Og når vi først holder på:

På IFLA-konferansen i Göteborg nylig sto blant annet det norske planlagte registeret Genero på programmet. Jeg sakser fra egenpresentasjonen:

>>Registeret vil tilgjengeliggjøre alle verk som er “frie”. Vi mener da eldre verk som er falt i det fri (Public Domain), pluss verk lisensiert med eksempelvis Creative Commons og GPL lisenser. I tillegg vil vi tilby en egen ikke-eksklusiv Genero lisens. Genero lisensen er en avtalelisens hvor opphavsmannen beholder råderetten over sitt eget verk, men på forhånd beskriver sine økonomiske betingelser som alle kan benytte seg av.<<

Vernetidene er sterkt utvida de siste tiåra, noe som begynte i USA (med “Mikke Mus-lova“), men som EU har fulgt opp, inklusive Norge. Og sterke krefter arbeider for ytterligere utvidelse.

I hemmelighet skal nettet strupes

Internett i - fri - bruk på Stockholms stadsbibliotek. Sannsynlig brudd på opphavsretten. Fotograf og mistenkt: Anders Ericson

Dette er tittelen på Sven Egil Omdals oppsummering av ACTA-saken i Adressa i forrige uke (ACTA = Anti-Counterfeiting Trade Agreement). Omdal er ikke hvem som helst, men heavy medie- og kulturredaktør i Stavanger Aftenblad og kjent for mange på bibliotekfronten blant annet som engasjerende innleder om avisliv og -død på Halmstadkonferansen i Bergen for et år sia. Men ACTA er kort fortalt hemmelige forberedelser på toppnivå til en internasjonal avtale for å overvåke og slå ned på brudd på opphavsretten på Internett, men som vil få ikke reint få konsekvenser av kulturell, sosial og menneskerettighetskarakter.

Og avtaleforberedelsene har til nå foregått i hemmelighet, men med verdens regjeringers velsignelse. Omdal skriver: “Planen var å endre internett for alltid, og å gjøre det uten at brukerne – i andre sammenhenger også omtalt som borgerne – fikk innsikt eller innflytelse”.

>> Nytt 25.3.: Avtaleteksten er lagt ut som en wiki.

Sannsynlige følger ifølge Omdal (de viktigste):

Internetttilbyderne (Telenor osv.) “skal bli holdt ansvarlige for spredning av piratkopiert eller ulovlig nedlastet materiale. Når de oppdager slik virksomhet, og det kan bare skje gjennom en skjerpet overvåkning av brukerne, skal de – uten domstolskjennelse – stenge bredbåndslinjen til synderne”. Internettleverandørene vil også bli pålagt “å fjerne alt materiale som noen påstår de har opphavsretten til, også det uten rettskjennelse”. Dette vil i praksis måtte bety at Flickr, Youtube og alt sånt må stenges, da ikke alt som blir delt her kan overvåkes. Omdal skriver: “Regelen er også en drøm for store selskaper som ønsker å hindre lekkasje av kompromitterende interne dokumenter”.

Men i forrige uke “sa de folkevalgte i EU-systemet stopp”, fortsatt ifølge Omdal: “Innholdet i de hemmelige forhandlingene skal fram i lyset. Hvis ikke, truer EU-parlamentet med å trekke EU-kommisjonen inn for EU-domstolen for brudd på Lisboa-traktaten, EUs nye grunnlov light. Det ble flekset litt med musklene i parlamentssalen denne kvelden”. Men, tilføyer han, “Vedtaket i EU-parlamentet onsdag betyr ikke at disse forslagene er lagt døde, bare at de heretter må diskuteres i full offentlighet”. Flere regjeringer jobber med nasjonale lover i samme ånd. Den norske forholder seg bare i ro, justisminister Knut Storberget toer sine hender og sier håpefullt (les: naivt) at “Dersom forhandlingene ender med at det kommer i stand en avtale, vil det være opp til Norge å velge om man ønsker å slutte seg til denne.”

Hvem skriver så om dette? Et søk i Retriever viser at det gjør Omdal i to-tre regionaviser, pluss at Computerworld har hatt en sak på det. Punktum. Men det er kanskje fordi saken er så ny? Men når jeg søker i e-posten min finner jeg ACTA omtalt i januar 2009 i et innlegg på EFN-lista. Ifølge Wikipedia kom den første lekkasjen i 2008, to år etter at de hemmelige forhandlingene var begynt. Det svenske Piratpartiet kjørte saken i siste valgkamp. AE