Nytt tilbud på folkebiblioteket? Komparative lesetips!

Marcel Proust spiller luftgitar på tennisbanen

Lisa Bu heter en journalist og radioprodusent i USA, og som fikk jobb i nettstedet TED.com, kjent som spreder av god, gammal folkeopplysning i form av seriøse videoforedrag om alt mellom himmel og jord. For to år siden ble hun oppdaga av sin egen arbeidsgiver som en glimrende litteraturformidler, og nå holder hun sjøl TED-foredrag.

I dette korte foredraget forteller hun om nytten og gleden av å lese komparativt; å lese to bøker med samme eller liknende tema og innhold samtidig. Lisa er født i Kina, men vokste delvis opp i USA. Kontrastene mellom disse to kulturene gjorde henne ekstra opptatt av å forstå forskjeller. Så nå leser hun konsekvent to bøker om samme tema. I tillegg til økt forståelse, vil vi også tro det styrker toleranse og beslekta dyder.

Komparativ lesing er vanlig i mange akademiske disipliner, men når ser vi folkebibliotek som markedsfører bøker i par? Kanskje det fins? Fortell om det i en kommentar nedafor.

Lite rumensk rap

Med fare for å åke inn for brudd på Åndsverklova gjengir vi hele lørdagens spalte “Folkelesning” i Klassekampens Bokmagasinet. Hvis vi får fengselsstraff vil vi insistere på å sitte på Oslo Fengsel, avdeling A:

FOLKELESNING

Klassekampen spør folkebibliotekene hva som blir lest. Ukas liste er de ti sist utlånte fra Oslo Fengsel bibliotek, Avdeling A, ved spesialbibliotekar Trine Bergstå.

1. Gordon Kerr: «Art Nouveau»
2. Paul Mason: «Dette bør du vite om piercing og tatovering»
3. M. Kristiansen: «Norsk mafia. Organisert kriminalitet i Norge»
4. Siv Ellen Kraft: «Den ville kroppen»
5. Sun Tzu: «Krigføringens kunst»
6. Heather Angel: «Naturskjønne Kina»
7. Erik Bo: «Innføring i Juss» bind 1
8. «Nordisk kriminalkrønlke»
9. «Cappelens Verdensatlas»
10. Dante Alighieri: «Den guddommelige komedie»

- Hvilke hensyn må dere ta, som fengselsbibliotek?

- Sikkerheten er annerledes. Lånerne kommer bare i grupper, med betjenter. Det er også utfordringer med utenlandske lånere som vil ha ting du ikke får tak i på Platekompaniet. Vi har lite rumensk rap. Men vi har mye fjernlån. Den største forskjellen er egentlig at det bare er menn. Og mye fagbøker. De vil lære noe.

- Leverer flere for seint?

- Mest når folk glemmer det fordi de blir løslatt. Det er nesten flere løse kanoner på dekk i et folkebibliotek. Det er snille gutter. Min opplevelse er også at de er mer samvittighetsfulle og sier fra om noe går i stykker.

Egner i 100: – Som godteri og brus

Mens Nasjonalbiblioteket, landets nye kanoniseringsmaskin, feirer Thorbjørn Egner, sier Karin Sveen i Dag og Tid (foreløpig bare på papir) at hun “høyrer ikkje til mellom dei som skal feira lesebøkene hans. Sjølv hadde eg Nordahl Rolfsens lese­bok dei fyrste åra på folkesku­len, og utan den boka hadde eg ikkje alt som tiåring vorte kjend med Wergeland og Bjørnson, Ibsen, Aasen og Garborg, heller ikkje sagaane, eventyra og fol­kevisene, alt illustrert av landets fremste kunstnarar. No vert slikt rekna som keisamt og gamal­dags, med det som følgje at ein slepp å streva med teksten og tola strevet. Då Nordahl Rolfsen i femte klasse vart bytt ut med leseboka til Thorbjørn Egner, stal eg Rolfsen med meg heim. På skulen skulle ei morosam tid ta til, med Ola-Ola på Heia og snåle dyr i Hakkebakkeskogen. Fortel­jingane gleid ned som godteri og brus, det var barnetime heile veka. Kjensla av å læra noko for­svann, der vi segla over boksidene som papirfly og landa i den kose­lege famnen til Bamse Brakar”.

Bibliotekarmat

Aftenposten skriver i dag om langlesing, en ny type nettsted som håndplukker lange og gode artikler og pusher dem på sine lesere, i et rimelig omfang, såpass at man ikke blir sittende med dårlig samvittighet hver dag for alt man ikke rakk å lese.  I disse web to-null- og rullebrett-tider måtte vel dette være noe for biblioteka å markere seg med også her til lands og strands. For kanskje å bli litt på nikk igjen med Håkon Gundersen og Vetle Lid Larssen og hurven.

For øvrig bør det nevnes at initiativtakeren til tjenesten Longreads.com slår et slag for lese- og surfebretta framfor pc-en når det gjelder slik langlesing, og han anbefaler spesielt ” verktøy som Instapaper, Read It Later og Readability, som lagrer nettsider til senere bruk og tilbyr mobile brukere å skumlese uten nettforbindelse”.

Bibliotekstunt: Forfatteradopsjon og bogtel

Biblioteket i forstaden Rinkeby i Stockholm skal ifølge Elise Karlsson i Svenska Dagbladet 20. mars “adoptere” en forfatter som får “ett rum på biblioteket, hålla i skrivarverkstäder och bokcirklar och blogga om sitt arbete”. Men samtidig har bibliotekledelsen innført sirkulering av ansatte mellom filialene, så bibliotekarene får ikke fast arbeidsplass noe sted.

I motsetning til å innrede fysiske rom har de danske samarbeidspartnerne Odense Centralbibliotek og Litteratursiden.dk valgt å bygge et helt hotell, nærmere bestemt et virtuelt “Paradise Bogtel”,  der man i kjent realitysåpestil melder seg på som boktittel (!) og kjemper for tilværelsen og stemmer ut og blir stemt ut og hele pakka. Eller du kan velge å bare følge kampen og eventuelt heie på den ene og andre gjennom blogginnlegg. Men, som det gjerne heter i dronningriket, “det hele er næsten kun for sjov!”

- Biblioteket, ikke banken, burde vært samfunnets sentrum!

Solstad: "17. roman"

Mellomjula ga oss færre aviser enn vanlig på grunn av lite overlapp mellom hellig- og helgedager, men desto mer tid til å lese dem som kom. For eksempel et langt intervju (fire siders) i Morgenbladet nr. 51 med Dag Solstad. Som åpner med et angrep på “folk som liker å lese bøker” og blant dem særlig bibliotekarer: “Jeg synes veldig mye litteratur dreier seg om konvensjoner og liksomproblemer. Det ser jeg ingen grunn til å være med å opprettholde. … Jeg har inntrykk av at disse folkene (“de leselystne”, min anm.) befinner seg i en velordnet og fornuftig verden hvor man hver dag tar sine fornuftige valg. En verden der livet er et løselig problem! Dette er meg totalt fremmed. … Det pussige er at de to yrkesgruppene som er minst opptatt av meg, og til dels har et hatefullt forhold til mine bøker, er bokhandlere og bibliotekarer! De kan ikke fordra meg! Jeg tror jeg faktisk er blitt invitert én gang frivillig av bibliotekarer til et bibliotek.

– Fordi de antar du er så sær at du uansett ikke vil stille opp?

- Nei, først og fremst fordi de ikke tåler meg. Jeg saboterer dem.

– Du saboterer leselysten?

– Ja, ja. De leser. De er så glad i å lese. Og så kommer jeg med en roman på 150 sider. Og den vil de faktisk, hvis de skal ta den inn over seg, bruke like lang tid på som på en svær roman på 5-6-700 sider. Er det rart de blir forbanna?” (mine uthevinger).

Manguel: Biblioteket om natten

I Klassekampen 29. desember velger Alberto Manguel (aktuell på norsk med “Biblioteket om natten”) en annen innfallsvinkel til biblioteket, som (den anti-kapitalistiske) avisa lar utgjøre hele ingressen: - Biblioteket, ikke banken, burde vært samfunnets sentrum! Boka hans (som jeg anmelder i Bibliotekforum nr 1 i år) handler mye om bibliotekets røtter og om private bibliotek og om lesing, men i intervjuet tar Manguel et virkelig samfunnsaktuelt perspektiv: “… kunsten og litteraturen, den gode litteraturen, åpner for at man kan reflektere over sin egen situasjon og, ikke minst, sette spørsmålstegn ved den. Det samfunnet vi i dag lever i, vil ikke ha spørsmål – det vil bare ha svar. For meg er det derfor helt avgjørende at biblioteket får utgjøre samfunnets sentrum.

- I stedet for banken?

- I stedet for banken! Banken er på sett og vis sin egen metafor. Ordet skaper verden som igjen skaper ordet – men banken produserer jo ingenting annet enn penger. Dét er ingen kreativ prosess”.

Bibliotekgjennombrudd?

Fra en oppsummering av Dagbladserien i Bibliotekforum nr 3

I vinter opplevde vi Dagbladserien om bibliotek (se illustrasjon), godt backet opp av Prosaredaktør Karianne Bjellås Gilje. Samtidig ytra landets kanskje viktigste kronikk- og debattredaktør, Knut Olav Åmås, ønske om mer bibliotekstoff . Så kom debatten om bibliotekmeldinga som heller ikke ble forbigått i taushet. Sannelig ser det ikke ut til å ha gitt varige resultater. Nå registrerer vi nesten ukentlig gode kronikker og debattinnlegg om og for bibliotek i riks- og regionaviser. Som om ikke det var nok, aner vi at på denne bølgen surfer det nå en del nye gode skribenter fra fagmiljøet. Og ikke bare fra sjefssjiktet. Ta for eksempel Marite Juul fra Tønsberg, med et skarpt innlegg i Dagbladet mot kunnskapsminister Solhjell om skolebibliotek og skolefrukt. Det sto også på trykk i avisa 22. mai. Det samme gjorde Det snille biblioteket, et debattinnlegg av Jonas Svartberg Arntzen og Øyvind Svaleng, begge ansatt på Drammensbiblioteket (21. mai). Surf videre, folkens!

Flere lesere går i takt

I Klassekampen 24. mars handler det fortsatt om bokbransjen; nærmere bestemt norske forlag. Men i motsetning til forleggerne som tidligere i serien hevder de er uberørt av krisa, nyanserer nå både NFF-leder Trond Andreassen og Cecilie Naper bildet. Fagligforfattergeneralsekretæren fastslår at “flere forfattere … har opplevd at påbegynte bokprosjekter stanses, at kontrakter annulleres. For det er konsekvensen når noen av de store forlagene forteller at de må gi ut færre bøker. Da stanses påbegynte prosjekter på grunn av at «salgspotensial ikke er til stede».”

Og Naper (dette ligger ikke på nettet) sier at “Fram til 1997 var dette en gjennomregulert bransje som sikret et bra mangfold. Noe som forsvant da forlagene sa opp bransjeavtalen i 1997 og tallet på velassorterte bokhandler falt dramatisk. I 2005 kom Bokavtalen Morten Meyer fikk i stand, bokprisene ble liberalisert og man opplevde en skjerpet priskonkurranse på bestselgere. Konsekvensen av dette ser vi nå; lesevanene er endret”.

På spørsmål om hvordan denne utviklinga kan motvirkes svarer Naper at “Det beste er nok om det vedtas en ny lov som gjeninnfører fastprisen. Da kan mangfoldet bedres. Samtidig må vi huske at dette er en bransje som blant annet er sponset med 1,3 milliarder i momsfritak, og da må de store aktørene arbeide mer aktivt for mangfold. Først og fremst i salgsleddet; det er i bokhandlene man finner de største hindringene for mangfold”.

Cecilie Napers nyeste forskning på dette ble publisert i Nytt Norsk Tidsskrift i forrige uke, mens en forkortet utgave sto å lese i Dagbladet 16. mars.