Just another WordPress.com weblog
Denne nytappa parfymen med trykksverteduft var det eneste vi mangla! Hvis det er unisex, da.
Om tjue år vil e-biblioteka etterspørre dette på tjue liters dunker til sine eldste lånere … ser vi da for oss et isolat for trykksaksnostalgikere?
Noen eldresentere har anlagt sansehager. Dette, sammen med innestengt luft med tobakksrøyk på flaske, må vel være noe for innendørsavdelingene?
For et år siden kunne vi følge den svenske Bibliotektjuven på tv. Denne virkelighetens grå, tilbakeholdne og gjeldstynga bibliotekar, hadde (blant flere) et engelsk motstykke, men av en helt annen framtoning. Bokhandleren Raymond Scott, som var dømt til åtte års fengsel for å ha stjålet en berømt 1600-talls utgave av Shakespeares skuespill til en anslått verdi av 15 millioner pund, framsto flere ganger i media som en beleven playboy. Inntil han denne uka ble funnet død i cella.
NRK sender nå den svensk-danske krimserien “Broen”. I første episode får vi vite at halvparten (!) av et lik som er etterlatt på Øresundbrua tilhører … tilhørte? … en kvinnelig kommunepolitiker fra Malmö. Hvis eneste kontroversielle standpunkt (“Hadde hun noen fiender?”) skal ha vært at hun gikk inn for brukeravgifter på biblioteket.
Vi følger med i spenning, men tør ikke håpe på at “biblioteksporet” holdes varmt gjennom alle ti episodene…
Når det gjelder aksjonsformer mot politikeres overgrep er det nok mer realistisk at folk kler seg ut som bøker, jamfør denne saken på libcom.org. Som kanskje er inspirert av Bradburys sci-fi-roman Fahrenheit 451? Der et framtidsregime brenner alle bøker, men der bokvenner og demokrater forsøker å bøte på tapet ved å memorere viktige bøker, ei bok hver.
Egil Hegerberg fra Bare Egil Band kommer i dag med ny skive: Norge på kryss og tvers. Og Morgenbladet har intervjua ham. Som bibliotekar og gammel strømling merker man seg følgende:
- Jeg synger om Lillestrøm «på rælingsida av Nitelva». Rælingen er et jævla bråkete ord, sangbart og fint. Lillestrøm ble Skedsmo i 1962, men Strømmen og Lillestrøm har et interessant forhold. De elsker hverandre og har felles bibliotek i Strømmen. Dette belyser jeg i et vers som ikke kom med på platen, men som jeg tenker å urfremføre på kulturhuset i Lørenskog.
I Bibliotekforum nummer 5 i år (papirutgaven, som kommer om et par uker) gjengir vi det som må være tidenes (hittil) beste biblioteksang, skrevet av Finn Evensen (eks Bjelleklang) og framført under åpninga av nye Lørenskog bibliotek 2. mai av Trond Granlund. Vi venter med spenning på neste grensesprengende konsert på Lørenskog bibliotek.
Når det stunder mot påske forteller Uppsalatidningen om fildelerne som vil starte religion med utgangspunkt i Kopimistsamfundet, men som har fått avslag.
Tru hva som er deres første bud? Du skal ikke ha andre guder enn meg? Og meg? Og meg? Og meg? Og meg?
Denne meldinga i dag fra DanBib blir vel i hovedsak blogga om utfra det stadig tilbakevendende behovet for å leike seg litt med overskrifter. Men for dem av oss som har holdt på noen år, blir den vel også å regne som den endelige spikeren i NOSP-kista. Takk og farvel.
På NBFs nettsted hadde vi i år, som vanlig, omtale av kulturbudsjettet, rett nok ikke så grundig denne gangen, da det var fint lite å skrive om; de såkalte ”detaljene” (les: det meste under 100 mill) blir fra nå av overlatt til tildelingsbreva og til Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet sine skjønn. Men såpass ble sagt og skrevet at blant annet bibliotekforeninga sin leder, Svein Arne Tinnesand, mente at det heller ikke i 2011 blir noe bibliotekløft.
Ved første øyekast blir man heller ikke spesielt oppløfta av nettutgaven til tidsskriftet ”Byggmesteren” (som vi med respekt å melde sjelden griper til, verken for å bli oppløfta eller det motsatte). Der de må hilse fra administrasjonsminister Rigmor Aasrud og melde at rett nok inneholder budsjettkapitlet hennes en ekstra pott (112,6 millioner) for å reparere taket på Slottet i Oslo, men å ”bygge om slottets stall til bibliotek, kontor og lager for 400 millioner kroner, blir det imidlertid ikke noe av i denne omgang”. Men her ligger likevel håpet om et bibliotekløft – i 2012.
Dagens Nyheter-blogger Bengt Ohlsson bidro fredag med enda noen fordeler med lesefjøla, ebokleseren, Kindlen eller iPaden, you name it. Jeg kan bare føye til, siden det faktisk er søndag – og Holmenkollsøndag – at hvis du har glømt å ta med sitteunderlaget …
Kortkatalog type gammel
Underhandlingsbransjemagasinet Variety kunne 7. februar slå fast at det kvinnelege bibliotekarspøkelset som gjorde at millionar i 1984 sette popkornet i halsen under den første Ghostbusterfilmen, ikkje var heimehøyrande i New York Public Library (NYPL) på 5th Avenue på Manhattan , men i Doheny Library på University of Southern California (USC). Eksteriørbileta frå dette spøkelsesutryddingsoppdraget var frå det legendariske biblioteket på Manhattan, mens det altså blei brukt eit ”stand-in-bibliotek” i interiøropptaka.
Dette kom for dagen i takketalen for ein pris for beste filmanus som blir delt ut av universitetsbiblioteket ved USC kvart år. Vinnaren var Jason Reitman, sonen til Ivan Reitman, regissøren av Ghostbusterfilmane, og sonen nytta høvet til å lekkje denne ikkje uvesentlege detaljen.
Bibliotekarar som såg filmen blei i tillegg til den relativt opprivande opplevinga av kollegaspøkelset djupt forskrekka over den store mengda av katalogkort som flaug ut av katalogskuffane og hamna på golvet. Skrekken låg ikkje så mykje i at det ville bli ein forferdeleg ryddejobb, men at eit så renommert bibliotek som NYPL ikkje hadde katalogspyd for å halde korta på plass! Men no kan vi altså skulde på eit bibliotek eit heilt kontinent vekke. AE
Mens blant annet det norske bibliotekfaglige miljøet kler av statsminister Jens Stoltenbergs ganske uleksikalske bidrag til det (plutselig) veeeldig 2.0-ete Nye Store Norske Leksikon (som redaksjonen ovenikjøpet har kåra til Ukas Beste Artikkel!), har det ærverdige Encyclopaedia Britannica invitert til en blogg der den anglosaksiske hjernetrusten gir oss innsyn i blant annet de gigantiske forekomstene av spøkelser i US-amerikanske bibliotek! På leksikonområdet er er vi altså jamndårlige med yankeene, mens vi er dem overtromessig overlegne. For vi kjenner bare én norsk forekomst av bibliotekspøkelse, og det er i Fredrikstad.
