DLD, SOPA, ACTA og såntno

I en lang og god artikkel (om blant annet de danske “åbne biblioteker”) i Bibliotekaren nr. 4 (ennå ikke på nett) beklager bibliotekstudent Veronicha Bergli at viktige debatter ikke fanges opp i bibliotekmiljøet. Eksempelet hennes er Datalagringsdirektivet.  Dette var faktisk oppe et par ganger på lista biblioteknorge, men det kom i alle fall ingen høringsuttalelser fra vår kant, påviser Bergli.

Nå registrerer vi at IFLA, den internasjonale bibliotekforeninga, engasjerer seg i en annen sak som ikke direkte handler om bibliotek, nemlig ACTA. Dette er en opphavsrettsrelatert avtale som indirekte kan få svært alvorlige følger, da den i verste fall kan stoppe hele Internett, slik vi kjenner det (vi skreiv om det første gang i 2010).

Men nå har Stuart Hamilton, IFLAs direktør for Policy & Advocacy, uttalt seg skarpt om dette under en EU-høring: Han mener ACTA kommer i alvorlig konflikt med bibliotekas forpliktelse om å gi folk lik tilgang til informasjon og kultur. Og han innrømmer at bibliotesektoren dessverre ikke kan vise til framgang når det gjelder opphavsrett i den digitale tidsalderen.

Hør og se hele innlegget hans.

Det frie Internettet under stadig press

- ACTA kan bli stoppet, heter det i IT-avisen i dag. Nei, det handler ikke om kreativ innsidehandel denne gangen, men om et internasjonalt lovforslag som blant annet kan stoppe Internett, som vi kjenner det, og som om kort tid skal opp til behandling.

Internett er ingen lek. Etter at SOPA, lovforslaget i USA som i praksis kunne blitt slutten på alt fra Wikipedia til Youtube, ble trukket tilbake, har lovforslaget ACTA kommet fram i lyset igjen. Etter å ha vært i mørket, ved at forhandlingene faktisk ble hemmeligholdt i tre år, med unntak av noen lekkasjer via WikiLeaks.

The Guardian har nå intervjua den franske EU-politikeren som nylig trakk seg som hovedforhandler for den nye lova. Han påpeker at ACTA vil sette stopper for lovlige, billigere kopimedisiner, ved at de blir likestilt med piratkopierte medisiner, noe som særlig vil slå negativt ut for land i 3. verden. I tillegg vil ACTA gi internettleverandører ansvar for at alt som går via deres servere skal være fritt for ulovligheter. Som kan bety at deler av det frie Internettet blir stengt.

Protestene brer om seg på verdensbasis.

Baksmell for 2.0

Oppslaget i Dag og Tid

Det er verken nytt eller overraskende at man må være varsom ved bruken av informasjon på sosiale nettmedier, jamfør debattene om Wikipedia versus Store norske leksikon (som nå også er delvis dugnadsbasert). Men nylig har det dukka opp grove eksempler på misbruk av lesernes tillit når det gjelder kunders bokomtaler på nettbokhandelen Amazon. I Dag og Tid 30. april (bare på papir og på Retriever) skriver Jon Hustad om den britiske professoren i russisk historie Orlando Figes, som systematisk skreiv svært negative omtaler på Amazon.com av sine kollegers (les: konkurrenters eller rivalers) bøker om samme emne. Under psevdonymet “historian” skreiv han blant annet om historikeren Rachel Polonskys bok “Molotov’s Magic Lantern” at «Dette er ei bok som straks får deg til å undrast over kvifor ho i det heile vart publisert.»

Figes ble avslørt og går nå til psykiatrisk behandling. Og omtalene han anonymt bidro med er tydeligvis fjerna. Og nye leserkommentatorer understreker at ofrene for Figes’ anonyme slakt gjennom dette har fått økt oppmerksomhet.

Så er spørsmålet hvor mye fordekt reklame som ligger på slike nettsteder?

I hemmelighet skal nettet strupes

Internett i - fri - bruk på Stockholms stadsbibliotek. Sannsynlig brudd på opphavsretten. Fotograf og mistenkt: Anders Ericson

Dette er tittelen på Sven Egil Omdals oppsummering av ACTA-saken i Adressa i forrige uke (ACTA = Anti-Counterfeiting Trade Agreement). Omdal er ikke hvem som helst, men heavy medie- og kulturredaktør i Stavanger Aftenblad og kjent for mange på bibliotekfronten blant annet som engasjerende innleder om avisliv og -død på Halmstadkonferansen i Bergen for et år sia. Men ACTA er kort fortalt hemmelige forberedelser på toppnivå til en internasjonal avtale for å overvåke og slå ned på brudd på opphavsretten på Internett, men som vil få ikke reint få konsekvenser av kulturell, sosial og menneskerettighetskarakter.

Og avtaleforberedelsene har til nå foregått i hemmelighet, men med verdens regjeringers velsignelse. Omdal skriver: “Planen var å endre internett for alltid, og å gjøre det uten at brukerne – i andre sammenhenger også omtalt som borgerne – fikk innsikt eller innflytelse”.

>> Nytt 25.3.: Avtaleteksten er lagt ut som en wiki.

Sannsynlige følger ifølge Omdal (de viktigste):

Internetttilbyderne (Telenor osv.) “skal bli holdt ansvarlige for spredning av piratkopiert eller ulovlig nedlastet materiale. Når de oppdager slik virksomhet, og det kan bare skje gjennom en skjerpet overvåkning av brukerne, skal de – uten domstolskjennelse – stenge bredbåndslinjen til synderne”. Internettleverandørene vil også bli pålagt “å fjerne alt materiale som noen påstår de har opphavsretten til, også det uten rettskjennelse”. Dette vil i praksis måtte bety at Flickr, Youtube og alt sånt må stenges, da ikke alt som blir delt her kan overvåkes. Omdal skriver: “Regelen er også en drøm for store selskaper som ønsker å hindre lekkasje av kompromitterende interne dokumenter”.

Men i forrige uke “sa de folkevalgte i EU-systemet stopp”, fortsatt ifølge Omdal: “Innholdet i de hemmelige forhandlingene skal fram i lyset. Hvis ikke, truer EU-parlamentet med å trekke EU-kommisjonen inn for EU-domstolen for brudd på Lisboa-traktaten, EUs nye grunnlov light. Det ble flekset litt med musklene i parlamentssalen denne kvelden”. Men, tilføyer han, “Vedtaket i EU-parlamentet onsdag betyr ikke at disse forslagene er lagt døde, bare at de heretter må diskuteres i full offentlighet”. Flere regjeringer jobber med nasjonale lover i samme ånd. Den norske forholder seg bare i ro, justisminister Knut Storberget toer sine hender og sier håpefullt (les: naivt) at “Dersom forhandlingene ender med at det kommer i stand en avtale, vil det være opp til Norge å velge om man ønsker å slutte seg til denne.”

Hvem skriver så om dette? Et søk i Retriever viser at det gjør Omdal i to-tre regionaviser, pluss at Computerworld har hatt en sak på det. Punktum. Men det er kanskje fordi saken er så ny? Men når jeg søker i e-posten min finner jeg ACTA omtalt i januar 2009 i et innlegg på EFN-lista. Ifølge Wikipedia kom den første lekkasjen i 2008, to år etter at de hemmelige forhandlingene var begynt. Det svenske Piratpartiet kjørte saken i siste valgkamp. AE