Freidige (hai)finner

Den svenske bibliotekforeningas tidsskrift Biblioteksbladet skriver på nett 24. mai om et tilfelle av domenehaivirksomhet av ganske freidig type. Hai og bytte er her konkurrenter på et marked som mange av våre lesere har et nært forhold til.

Haien, hjemmehørende i Finskebukta, hadde sikra seg det transatlantiske byttets firmanavn + dot fi.

Noen mener at å kjøpe et domenenavn for å selge det videre med høy fortjeneste til den som innehar firmanavnet, er “i samsvar med en kapitalistisk etikk og et fritt marked“. Dem om det. Nå er det riktignok ikke bevist at haien i dette tilfellet verken tilbød eller hadde planer om å tilby konkurrenten dette domenenavnet. Men haien skal på denne måten ha skaffet seg tilgang til all nettrafikken til konkurrenten. Så den finske “domenenamnsmyndigheten” har nå gjort haien et domenenavn fattigere.

Nytt dansk skritt i riktig retning

Den danske biblioteksentralen DBC har i dag annonsert en ny tjeneste på bibliotek.dk. I en foreløpig ett års forsøksperiode får alle folkebibliotekbrukere tilgang til flere hundre millioner vitenskapelige artikler i fag- og forskingstidsskrift, på linje med fagbibliotekbrukere.

Begrensninga er at man etter bestilling må vente til artikkelen er skrevet ut, og at man må hente den fysisk på sitt lokale bibliotek, eller det man velger.

Dette er nok en formalisering og legalisering av en ganske utbredt praksis – også i Norge? Forskjellen er at man kan søke, finne og bestille artiklene på en enkel måte i den svært godt etablerte tjenesten bibliotek.dk.

Fra vtenskapnes vreden: Sørgelig sitatsurr

Red Junglefowl at Kaziranga National Park, Assam, India. There is one male (left) and two females. Pure wild strains may be unlikely because of hybridisation with escapees or domestic chicken reintroduced into the wild. Foto: Lip Kee Yap/Wikicommons CC 2.0-lisens

Tidsskriftet The Scientist fastslår denne uka at feil i sitater fra akademiske artikler og papers har en stygg tendens til å gå igjen, forplante seg, for ikke å si mutere og skape nye og spennende utviklingslinjer. Det kan dreie seg om feilstavinger og feilskrevne tall og verdier som blir hengende ved, men også navn, kilder, sidetall, årstall, you name it! Et eksempel de bruker er fra et førti år gammelt og svært ofte sitert arbeid (15 daglige siteringer), som forekommer i 600 varianter hos ingen ringere enn ISI, den velrennomerte og toneangivende siteringsbasen i vår tid, ifølge Even Flood, fast spaltist som skriver om databaser i Norsk Bibliotekforenings tidsskrift Bibliotekforum.

Med så mange siteringer blir riktignok feilprosenten minimal, men som kjent er trangen til å feiltolke overveldende, og én feil kan fort bli til fem høns. Eller mer.

Chop, slash and hack – The Scientist om tidsskriftkutt

Denne plakaten ble brukt i den vellykka forsvarskampanjen for tidsskriftholdet i Louisiana

Det betydelige magasinet The Scientist skriver i kveld i nettutgaven sin om  dramatiske kutt i tidsskriftbudsjetta ved US-amerikanske universitetsbibliotek. Det som foregår beskrives som “chop, slash and hack”, og eksemplene som nevnes dreier seg om flere oppsigelser av over tusen tidsskrifttitler pr institusjon det siste året. Og man har hittil regnet med at de største kuttene skulle komme først i 2011. I 2012 opphører en ordning med føderale stimulansemidler til dette formålet.

The Scientist intervjuer dekanen ved the School of Public Health ved University of Saskatchewan, som sammenlikner oppsigelsene med å stenge blodtilførselen til hjernen: “Livsblodet til et universitet er dets bibliotek, og uten dette vil universitetet vakle og mislykkes“.

En masterstudent trygler (“please please please!”) de statlige myndighetene om å sikre økonmien til det felles elektroniske tidsskrifttilbudet for tretti universitet i Louisiana: “Jeg lever på stipend fra departementet. Vi må bevise at vi har tiltrekkelige forskningsressurser for å beholde stipendet. I need the EBSCO databases like I need air or water!”

Og etter “bibliotekar-panikk” og en påfølgende Facebook-kampanje i sommer har myndighetene i Louisiana faktisk forstått signalene og økt bevilgningene til tidsskrift!

Men mange steder er det nå mer aktuelt å gå tilbake til fjernlån av enkeltartikler (bestilling av kopier fra andre bibliotek), med den begrensninga at etter bare fem lån fra ett og samme tidsskrift tvinges man over på kjøp av enkeltartikler fra forlaget, for $39.95 pr. artikkel… Dessuten går fjernlån for seint i mange tilfeller.

The Scientist formidler samtidig en internasjonal undersøkelse (stor pdf-fil) som viser at en tredel av biblioteka som deltok måtte kutte 10 % eller mer i budsjettet i fjor.

NBFs wiki BibliotekSATS har en egen side om bibliotekkampanjer.

Lesebrett-nytt: Mjuk hardvare underveis?

The Skiff Reader

Vi kunne lese om dem første gang i 1979 i Lasse Svanbergs “Den elektroniska hästen”, om de tynne, praktiske videoskjermene i rullegardinformat. Så fikk vi for en tiårs tid siden høre om tilsvarende tynne og fleksible lesebrett for e-bøker. Men ifølge de samme ryktene ble disse holdt tilbake takket være forlagslobbyens generelle angst for e-boka. Når vi opplever eksplosjonen av nye e-boklesere på markedet gjennom de siste par åra, kan vi begynne å tro på dette. Men samtidig har det da også i denne prosessen vært betydelig utvikling å spore når det gjelder funksjonalitet og brukergrensesnitt. For så i går å kunne lese om det første bøyelige lesebrettet som vil komme på markedet om … ei tid. Det handler om The Skiff Reader .

Den blir visuelt presentert som en avis- og tidsskriftleser, med et noe større format enn de fleste konkurrentene. Men det som har (blitt) lekket om spesifikasjonene tyder på en “tradisjonell” statisk og svart-hvit presentasjonsform av innholdet, og langtfra det elegante scenariet for lesing av webmagasiner som forlagskonsernet Bonnier presenterte like før jul.

Og samtidig kan man spørre seg om det hensiktsmessige i et bøyelig lesebrett? Ligger det bak et behov for en reserve-paraply i tilfelle regn under utendørs lesing? Det er det fleksible og enkelt sammenleggbare lesebrettet vi trenger; det du kan folde sammen og legge i innerlomma, men som samtidig har en stivhet under bruk som tillater manipulering ved fingrenes hjelp; skrålling, innlegging av bokmerker osv. Altså papiravisas egenskaper, sånn omtrent…

Elsevier fortsatt i søkelyset

Tidsskriftet The Scientist følger nå opp saken vi gjenga 21. mai om den akademiske tidsskriftgiganten Elsevier og tidsskrifta og artiklene som framsto som fagfellevurderte, men som var sponsa av et legemiddelfirma og dermed indirekte reklame for en medisin, som for øvrig er kjent for å ha visse alvorlige bivirkninger. 4. juni skriver The Scientist (gratis, men krever registrering) at Elsevier har innrømmet at det er enda åtte tidsskrift i basene deres som “ikke burde vært kalt tidsskrift”.

Til forskjell fra de første tilfellene var disse åtte ikke sponsa av ett enkelt firma, men i steden finansiert ved annonser fra flere legemiddelfirma. Men på samme måte som de første “jukse-tidsskriftene” inneholdt disse “nye” ingen original forskning. Sponsorer bidro også her i en viss grad til det redaksjonelle innholdet, men ikke så mye som i de verste tilfellene.

Elsevier er altså i en viss grad åpne om hva som har skjedd, og de vil nå justere reglene sine for samarbeid med kommersielle aktører om tidsskriftutgivelser. Men The Scientist har ennå ikke mottatt eksemplarer av de åtte nye tidsskriftene for nærmere undersøkelse, og Elsevier nekter fortsatt å opplyse om hvor mye de ble betalt av det australske legemiddelkonsernet Merck for å formidle de opprinnelige seks “jukse-tidsskriftene”.

“Falske” artikler i Elsevier

Tidsskriftet The Scientist (gratis, men krever registrering) skreiv 7. mai om hvordan forlagskonsernet Elsevier fra 2000 til 2005 publiserte seks artikler som var sponsa av det farmasøytiske firmaet Merck, men framsto som og fagfellevurderte i et australsk medisinsk tidsskrift. Realitetene omkring artiklene kom for dagen under en rettssak der Merck var tiltalt for å fortsette å selge en betennelsesdempende medisin også etter at det var avslørt at den kunne være skadelig for hjerte-/karpasienter.

Elsevier har beklaget forholdet og forsikrer at de har skjerpet rutinene, men hendelsen har likevel skapt uro både i medisinske kretser og bibliotekmiljøet. I en av mange kommentarer til oppslaget i The Scientist kreves det nå bl.a. at Elsevier og andre åpner basene sine for direkte kritikk og innspill fra brukerne, altså en 2.0-funksjon. Organisasjonen Progressive Librarians Guild (PLG) påpeker i en uttalelse at kontroll med ektheten av akademiske publikasjoner er en opplagt oppgave for bibliotekarene: “If it is not the responsibility of information professionals, what does it mean to say that we are advocates for our user-communities?”. PLG mener den USA-amerikanske bibliotekforeninga ALA og Medical Library Association har et ekstra ansvar, da Elsevier er en viktig sponsor for begge.