Just another WordPress.com weblog
Ifølge Sveriges Radio har nå danske forlag lansert ei “løsning” for bibliotekutlån av e-bøker, der boka slutter å virke etter fire – 4 – utlån.
Det må være verdensrekord. Tidligere har vi notert oss at det internasjonale forlaget HarperCollins ønska å la e-bøkene sine gå i oppløsning etter 26 utlån. Det ble sagt å være gjennomsnittlig levetid for ei papirbok. Vi gratulerer!
Den svenske avisa Upsala Nya Tidning tester nå ut e-bokas muligheter ved å utgi (foreløpig bare tre) e-bøker der en av avisas litteraturanmeldere kommenterer boka med personlige notater i margen.
Om det blir oppfatta som støy eller verdifullt tillegg, vil vel være individuelt.
Hva om også biblioteket kunne tilføye ulike typer merverdi til e-bøker? Tips om annen litteratur, lenker til nettsteder? Kanskje et kort i ermet for dem som nå forsøker å bli enige med forlagsbransjen?
Avisa Politiken.dk avlyser nå “e-bogsfesten” i danske folkebibliotek: “Forhandlingerne mellem eReolen og de store forlag er strandet, så fra 1. november trækker de store forlag mere end halvdelen af de 4.170 titler, der var til udlån i går, ud af eReolen…. Forlagene mener, at eReolen ødelægger enhver mulighed for at skabe et kommercielt marked for e-bøger. Bibliotekerne mener omvendt, at de faktisk har skabt det marked, der nu findes”.
Stockholms stadsbibliotek kan i dag på bloggen Digitala biblioteket fortelle at e-bokutlånet i den svenske hovedstaden skyter fart, sammen med tallet på nye, digitale lånere. 21 prosent av bibliotekets “digitala besökare” har fått seg lånekort bare for å låne e-bøker. OG: 63 prosent av disse er menn! Ei gruppe som, som kjent, over hele den vestlige verden, er i mindretall blant “fysiska låntagare”.
Og ikke overraskende: De klart fleste av de 1000 som har svart på undersøkelsen har over gjennomsnittlig privatøkonomi – og de bor i “innerstaden”. Til info har Stockholm effektivt eksportert de fleste av sine sosiale problemer til forstedene.
Den danske kulturministeren har nedsatt et utvalg som innen 1. juli skal se på e-bøkene og “biblioteksafgiften”. Heller ikke i Danmark omfatter det statlige bibliotekvederlaget e-bøker, men det kan altså skje i framtida.
Tidligere har bibliotekforum.no skrevet om den svenske bibliotekforeningas kampanje for å oppnå det samme i Sverige.
Stockholms stadsbiblioteks blogg har tatt for seg den omfattende karantenen som ebokleverandøren Elib har (måttet) innføre, og hva den fører til for biblioteket og lånerne. Det blir som om 60 hyllemeter med bøker forsvinner.
Hvorfor slike karanteneordninger? – “Förlagens förhoppning är att detta skall få läsarna att börja köpa e-böcker för sisådär 150 kronor istället”.
Den svenske forfatteren Rasmus Fleischer (kjent for bl.a. dobbelboka (!) “Boken & biblioteket”) blogger nå om Robotböcker på norska. Det handler om “forlaget” Books LLC, et såkalt robotforlag som laster ned frie tekster på Nettet og tilbyr dem som trykte bøker (on-demand) og som e-bøker. De må ha hatt suksess, for nå har de begynt å gi ut bøker basert også på norsk Wikipedia. Fleischer har funnet fram boka om Sverige, sannsynligvis identisk med artikkelen i norsk WP. På et tidspunkt.
Tusenvis av titler om norske forhold viser seg å være basert på engelskspråklig WP, f.eks. den 26 sider store fotballboka Strømmen IF Players, riktignok med noen mindre tillitsvekkende trykkfeil alt på omslaget… (Personlig venter vi likevel med noe større spenning på den norske utgaven, som, basert på norsk Wikipedia, kanskje vil bli på hele 30 sider?).
En liten runde på Nettet viser at “forlagets” bøker har fått solid innpass i norske nettbokhandler, f.eks. med e-bøker her på Digitalbok.no (svært billige, men også billige i produksjon). Og i trykt form på f.eks. Bokkilden.no.
Samt i Google Books. Her kan dette ene robotforlaget (det fins flere) se ut til å være representert med ikke mindre enn 345 000 titler! Som altså er tatt fra frie tekster på det åpne Nettet. Og som er fritt lesbare der, men ikke i Google Books! Men i GB kan du til trøst klikke på “find in a library” eller på lenker til nettbokhandler for å få kjøpt boka…
Vil vi i framtida også måtte grave oss fram i mengder av robotbøker i Nasjonalbiblioteket og i bokhylla.no? NB har reservert seg mot plikteksemplarer av “nye, uforhandrede opptrykk” (hva nå det skal bety). Men denne robot-eventualiteten tenkte i alle fall ikke lovgiverne på i 1989. Når kan man fastslå at ei bok av denne typen faktisk er “tilgjengeleg for allmenta”, slik at den skal avleveres? Og vil ei bok som er trykt eller solgt som e-bok i dag være identisk med den som ble solgt for ei uke siden? For Wikipedia og andre slike kilder redigeres jo løpende.
Var det ikke greit nok med steintavler?
En fersk svensk masteroppgave, basert på intervjuer med biblioteksjefer med erfaring fra e-bokformidling, konkluderer med at statlig understøtta samordning og sentralisering må til for å oppnå et godt tilbud av e-bøker i folkebibliotek. Med de eksisterende kommersielle ordningene føler ikke biblioteksjefene at de har kontroll over denne delen av tilbudet til publikum.
Masterstudenten ved Högskolan i Borås har intervjua åtte biblioteksjefer med erfaring fra e-bokformidling, særlig i tilknytning til firmaet Elibs relativt omfattende, og omdiskuterte, tilbud til svenske bibliotek gjennom flere år.
Også Sveriges Biblioteksförening har nylig sagt liknende ting, etter at forhandlingene med den svenske forlagsbransjen brøyt sammen. SBF mener at staten bør innføre vederlag for utlån av e-bøker på liknende måte som for papirbøker, jamfør Bibliotekforums oppslag i juli. Dette er også noen av respondentene i masteroppgaven inne på.
Utsiktene er kanskje lyse, da det svenske nasjonalbiblioteket i fjor ga klare signal om at de vil “arbeta med utvecklingen av affärsmodeller och upphovsrättsfrågor för e-boksavtal”.
Oppgaven konkluderer også med at biblioteksektoren bør vurdere å “tenke database” når det gjelder e-bokanskaffelser, med referanse til konsortieavtaler for e-tidsskrift i fagbibliotek.
I juni presenterte vi på Bibliotekforum.no noen nordiske eksempler på utålmodige bibliotekarer som nekter bokbransjen å bestemme hele dagsorden når det gjelder e-bøker. Og nå kan vi tilføye den britiske bibliotekbloggeren Phil Bradley.
Han tar utgangspunkt i rikspolitikere som nylig har begynt å diskutere spørsmålet, men erklærer seg sterkt uenig i et forslag om at e-bøker bare skal kunne lånes ved personlig oppmøte. Innbakt i forslaget er et unntak for bevegelseshemma, men Bradley spør seg da om hvordan i all verden biblioteket skal håndheve dette? Kreve legeattest?
Det er også kommet opp et forslag om a small charge for an E-book, med andre ord brudd på gratisprinsippet. Dette avviser Bradley: The way to attract a new generation of readers is by encouraging uptake of eBooks; a charge will do exactly the opposite.
The End of Books. Illustrasjon til boka med denne tittelen, av Albert Robida, 1894.
En svensk tidligere næringslivsleder såvel som departementsråd, Karl-Henrik Pettersson, gir på bloggen sin full støtte til Sveriges Biblioteksförenings helsides annonsekampanje mot den e-bokuvillige nasjonale forlagsbransjen. Kampanjen skreiv vi utførlig om på Bibliotekforum.no i forrige uke.
Pettersson bygger ut argumentasjonen ytterligere. Utgangspunktet hans er at ved utgivelsen har forlaget alt gjort investeringene som er vanlige for ei trykt bok (foreløpig er det svært få bøker som bare gis ut som e-bok). Da mener han både forfattere, forlag og lesere burde tjent på å prise e-boka mye lavere enn man gjør i dag. Også overfor biblioteka. Det ville vært god reklame og det ville sannsynligvis skape enda flere lesere. Han setter opp et regnestykke som konkluderer med at ei e-bok burde koste bare 40-50 kroner.
Flere forhold taler for at forlagsbransjen burde prise ned e-bøkene ifølge Pettersson. Blant annet vil forfattere etter hvert oppdage muligheten for utgi e-bøker direkte, uten å gå veien om forlag. Forlagsrelaterte tjenester vil de kunne kjøpe, men uansett komme langt billigere ut enn i dag, trass i lavere utsalgspris. I tillegg vil faren for piratkopiering, forlagenes kanskje hyppigst brukte argument mot bibliotekutlån, minske når e-bokprisene blir lavere.
Pettersson skriver at i dag er bibliotekutlånet blitt “e-bokverksamhetens kassako för förlagen”, da 90 % av forlagas inntekter på e-bøker kommer fra bibliotekas kjøp (eller egentlig leie) av e-bøker.
