Innlegg merka ‘Bibliotek og politikk’

juni 12, 2012

Biblioteket – en virkeliggjort utopi

Ikke fullt så utopisk: Bokavdeling i Coop Hypermarked

I Klassekampen i dag gjør den US-amerikanske sosiologen og forfatteren Erik Olin Wright stor ære på biblioteket. Han mener biblioteket er “en virkeliggjort utopi” og “en fundamentalt anti-kapitalistisk institusjon, som forsyner folk med kunnskap og bøker utenfor markedet”.  Biblioteket og slikt som Wikipedia er eksempler på tjenester og institusjoner som kan “utfordre det kapitalistiske systemet“. Plutselige brudd med kapitalismen vil i dagens kompliserte samfunn føre til totalt kaos, noe som bare vil tvinge fram autoritær kontroll.  Så Wright mener at vi, med biblioteket som forbilde, må “tenke gjennom metamorfoser snarere enn brudd. Vi må tenke på hvordan vi transformerer et så komplekst system som kapitalismen, uten at det skjer ved det radikale bruddet”.

Og siden Klassekampen ikke har lagt ut artikkelen, lenker vi til den danske originalen, i Information.dk.  Simpelt hen.

januar 26, 2012

Bokbombing av bibliotek

I Tucson, Arizona, har skoleverket lagt ned et utdanningsprogram for mexikanske innvandrere og samtidig fjerna visse pensumbøker fra skolebiblioteka. Det dreier seg blant annet om “frigjøringsklassikeren” Pablo Freire.

Dette har ført til omfattende protester. Og om du trudde Occupy-bevegelsens bibliotek var nedlagt, så tru om igjen: De går nå til aksjon – de vil “bombe” skolebibliotek i Tuscon med de aktuelle titlene. Med andre ord en landsomfattende innsamling.

august 24, 2011

Sponsing av nasjonalbibliotek

Kungliga biblioteket, det svenske nasjonalbiblioteket, vekker oppsikt i disse dager, da de varsler framtidig satsing på private sponsorer for å finansiere blant annet digitalisering av Selma Lagerlöfs verk og et professorat i bokhistorie. For å komme igang arrangerer biblioteket en “giverkonferanse” 14. september, der et utvalg “förmögna svenskar med bok- och biblioteksintresse” er invitert.

Det konservative Svenska Dagbladet spør bibliotekets “kommunikasjonssjef” om det ikke fins problem med sponsing, og får følgende oppsiktsvekkende svar: – Jo, särskilt när näringslivet är sponsorer eftersom KB då måste göra en motprestation. Det skulle kunna vara att erbjuda ensamrätt till ett material under en viss tid“.

Jonas Lundgren fra Vänsterpartiet (SVs søsterparti) repliserte i går på den “sosiale nyhetskanalen” Newsmill: “Det allvarliga i detta är egentligen inte själva sponsringen som sådan, även om jag personligen tycker att även den är problematisk, utan det allvarliga är att detta alltså handlar om en institution som har hand om vår gemensamma egendom i form av vår historia och våra historiska dokument. … Detta gör det extra allvarligt om vissa personer eller företag skulle ges större tillgång till denna information än någon annan eller om vissa personer eller företag har den finansiella makten över vår gemensamma historia”.

Og han har nok et poeng: “Speciellt om bidragen rör sig om engångsbelopp är det problematiskt eftersom en solid finansiering är nyckeln till att kunna ha en kontinuitet … Biblioteken är samhällsnyttiga institutioner som det är farligt att experimentera med“.

Svenska Dagbladet antyder enda et motsetningsforhold, der de riktignok ikke står på og avkrever svar: “KB är ju både myndighet och nationalbibliotek“.

Men denne påminnelsen er ikke uvesentlig, ikke minst for oss i Norge, da bibliotekfeltets organisering på statlig nivå nå er blitt til forveksling likt i våre to land. Det norske Nasjonalbiblioteket har ikke signalisert planer om sponsing, men er i full gang med OPS, offentlig-privat samarbeid, når det gjelder skanning av avisers eldre utgaver. En modell der framdriften vil avhenge av den enkelte avisas økonomi.

(Våre uthevinger)

mars 7, 2011

California Dreamin’?

En av realitetene i The Sunny State i dag er blant annet privatisering av bibliotek. Dermed fins det også kampanjer MOT dette. Blant annet i form av animasjonsfilmen mot privatisering av biblioteket i Santa Clarita: Privatization Beast

februar 24, 2011

Journalister meg her og der

Mens norske bibliotekarer er opptatt av skribenter og journalister som mener bibliotekarer enten er for fokuserte  på dataspillkåte ungdommer eller for lite opptatt av geriljakrig (jamfør siste nr. av Bok og bibliotek), sliter engelske bibliotekarer med journalister som mener bibliotek rett og slett er avleggs, etter at de sjøl fikk seg en Kindle.  I The Guardians nettutgave nedsabler en bibliotekar fra Liverpooltraktene en av disse åndens apostler ved å vise til alle de gruppene (der hun jobber) som verken har Kindle eller nettforbindelse i heimen. Og knapt nok det.

Kan samtidig anbefale det britiske bibliotek-nyhetsbrevet Network Ebulletin, som har mye viktig stoff om social exclusion og sånt.

januar 11, 2011

Lån fem bøker og slipp straff!

Vi var i Nacka i april 2010 og besøkte blant annet biblioteket i Nacka Forum. De satser blant annet på presentasjon av tilbudet på storskjerm. Se også reportasje fra den prisvinnende filialen i Fisksätra i Bibliotekforum nr. 5/6, 2010.

I drabantbykommunen Nacka ved Stockholm har politikerne nylig vedtatt å konkurranseutsette hele bibliotekdrifta. En av avdelingene deres, Dieselverkstaden, har alt vært frikopla noen år på den måten at de ansatte driver den på anbud. En annen side ved denne ”moderniseringa” er innføring av såkalt prestasjonsbasert budsjettering. I Nacka innebærer det at den enkelte filialen får økonomiske overføringer fra kommunen basert på tre faktorer; besøk, utlån og åpningstider. Og utlånet skal telle 50 prosent.

Avisa Dagens Nyheter intervjua 15. desember biblioteksjefen ved den nylig opprusta avdelinga i kjøpesenteret Nacka Forum. Han forteller hvordan de har måttet tilpasse seg for å få opp utlånsstatistikken. En ting er at de har slutta å ta betalt for videofilmer (noe den svenske biblioteklova åpner for, til forskjell fra den norske), men i tillegg har biblioteket slutta med overdagspenger, straffegebyret for å levere for seint. Men på ett vilkår: ”Du slipper betala om du i stället lånar fem nya böcker. Om du sedan aldrig läser dem eller lämnar tillbaka dem med en gång, det spelar ingen roll”.

Mats Myrstener kommenterer dette same dag på Bis-bloggen og undrer seg over ”hur gör vi för att slippa vara statistikslavar?” Han er ellers ikke urolig for at privatisering av bibliotek skal komme på moten: ”När Linköping tidigare i år la ut sina bibliotek på anbud fick man så få seriösa att kommunen bestämde sig för att fortsätta driften, som entreprenör!”

Vi var i Nacka i april 2010 og besøkte blant annet biblioteket i Nacka Forum. De satser blant annet på presentasjon av tilbudet på storskjerm. Se også reportasje fra den prisvinnende filialen i Fisksätra i Bibliotekforum nr. 5/6, 2010.

februar 27, 2010

Folkeopplysningsbehov

Karrikatur av Charles Darwin: "A Venerable Orang-outang". Tegner ukjent. Publisert i The Hornet, 1871. Kilde: Wikimedia Commons.

Klassekampen 24. februar (bare på papir) brakte videre en artikkel fra danske Information om nestelederen i det italienske forskningsrådet (CNR), Roberto de Mattei, som hevder at “utviklingslæren er en fantasifull historie“. De Mattei arrangerte et seminar i februar i fjor, og nå har bidragene kommet i bokform. Temaet for seminaret var Darwins evolusjonsteori, og sentralt sto en arbeidstese om at Grand Canyon var skapt av den bibelske syndefloden.

Det hører til historia at styremedlemmene i CNR er politisk og ikke vitenskapelig utpekt, og at også her lurer både Berlusconi og det nykonservative USA i bushene:

“… på tross av en temmelig beskjeden vitenskapelig produksjon ble de Mattei i 2004 utnevnt til nestleder i forskningsrådet takket være sin forbindelse til den daværende visestatsministeren og nåværende formann for Deputertkammeret, Gianfranco Fini. De Mattei er et av Berlusconi-regjeringens forbindelsesledd til innflytelsesrike neokonservative tenketanker i USA, for eksempel Heritage Foundation og American Enterprise Institute og samarbeider med den katolske propagandaorganisasjonen Kolbe Center for the Study of Creation. Den betrakter beretningene i Det gamle testamentes første Mosebok som ubestridelige sannheter”.

Behovet for folkeopplysning er altså fortsatt til stede.

Det sies at bibliotektilbudet i Italia nå er på vei opp fra en flere hundre år lang før- eller egentlig ikke-reformatorisk bølgedal. Men hvordan skal de italienske eller andre nasjoners bibliotek forholde seg til sånt som dette? Mye tyder på at ideen om det nøytrale biblioteket står sterkt; der alle sider av ei sak er likeverdige og derfor fortjener samme oppmerksomhet.

Undertegnede anmeldte artikkelsamlinga Questioning Library Neutrality i Norsk Bibliotekforenings tidsskrift Bibliotekforum nr. 8 i fjor. Ifølge flere forfattere i denne boka er det nøytrale biblioteket en myte. Journalistprofessor Robert Jensen understreker hvor umulig kravet om nøytralitet er for en bibliotekar. Det er faktisk med på nøytralisere hele profesjonen, mener han. For i alle situasjoner er det snakk om fordeling av makt: ”Å hevde at man ikke tar stilling i en konflikt er også et politisk valg, særlig for de som har ressurser til å vurdere følgene av maktfordelinga og har høve til å påvirke den. … Å nekte å ta stilling til ei maktfordeling er å godta den.” Bra bok.

januar 2, 2010

- Biblioteket, ikke banken, burde vært samfunnets sentrum!

Solstad: "17. roman"

Mellomjula ga oss færre aviser enn vanlig på grunn av lite overlapp mellom hellig- og helgedager, men desto mer tid til å lese dem som kom. For eksempel et langt intervju (fire siders) i Morgenbladet nr. 51 med Dag Solstad. Som åpner med et angrep på “folk som liker å lese bøker” og blant dem særlig bibliotekarer: “Jeg synes veldig mye litteratur dreier seg om konvensjoner og liksomproblemer. Det ser jeg ingen grunn til å være med å opprettholde. … Jeg har inntrykk av at disse folkene (“de leselystne”, min anm.) befinner seg i en velordnet og fornuftig verden hvor man hver dag tar sine fornuftige valg. En verden der livet er et løselig problem! Dette er meg totalt fremmed. … Det pussige er at de to yrkesgruppene som er minst opptatt av meg, og til dels har et hatefullt forhold til mine bøker, er bokhandlere og bibliotekarer! De kan ikke fordra meg! Jeg tror jeg faktisk er blitt invitert én gang frivillig av bibliotekarer til et bibliotek.

– Fordi de antar du er så sær at du uansett ikke vil stille opp?

- Nei, først og fremst fordi de ikke tåler meg. Jeg saboterer dem.

– Du saboterer leselysten?

– Ja, ja. De leser. De er så glad i å lese. Og så kommer jeg med en roman på 150 sider. Og den vil de faktisk, hvis de skal ta den inn over seg, bruke like lang tid på som på en svær roman på 5-6-700 sider. Er det rart de blir forbanna?” (mine uthevinger).

Manguel: Biblioteket om natten

I Klassekampen 29. desember velger Alberto Manguel (aktuell på norsk med “Biblioteket om natten”) en annen innfallsvinkel til biblioteket, som (den anti-kapitalistiske) avisa lar utgjøre hele ingressen: - Biblioteket, ikke banken, burde vært samfunnets sentrum! Boka hans (som jeg anmelder i Bibliotekforum nr 1 i år) handler mye om bibliotekets røtter og om private bibliotek og om lesing, men i intervjuet tar Manguel et virkelig samfunnsaktuelt perspektiv: “… kunsten og litteraturen, den gode litteraturen, åpner for at man kan reflektere over sin egen situasjon og, ikke minst, sette spørsmålstegn ved den. Det samfunnet vi i dag lever i, vil ikke ha spørsmål – det vil bare ha svar. For meg er det derfor helt avgjørende at biblioteket får utgjøre samfunnets sentrum.

- I stedet for banken?

- I stedet for banken! Banken er på sett og vis sin egen metafor. Ordet skaper verden som igjen skaper ordet – men banken produserer jo ingenting annet enn penger. Dét er ingen kreativ prosess”.

desember 21, 2009

“…briller med aktive lukkere, eller passive briller med polarisasjon…”

Looking into South Dakota at the Jefferson bridge. Foto: JimF/Flickr CC 2.0 Generic

I alle tider har bibliotek stått overfor utfordringa å prioritere. Men fram til 1970-tallet diskuterte man stort sett kvalitet innafor tilbudet av trykt tekst. Så kom “mediene”, som gjorde bildet mer komplekst. For eksempel har film som bibliotekmedium gått veien fra 16 mm film (visning under arrangementer) via utlån av videokassetter (VHS) og til DVD. Nå står vi (først konsum-markedet, så biblioteka) overfor spørsmålet om å skrote DVD til fordel for Blue-ray (men etter to år er det ennå ikke fullt gjennomslag i markedet) og, som Teknisk ukeblad signaliserer i dag, må vi sterkt vurdere Blue-ray med 3D! I motsetning til bransjens tidligere mislykka forsøk på å gjøre eksklusive format til forbrukervare (f.eks. kvadrofonisk hi-fi på 1970-tallet), er bransjene (i flertall) nå svært optimistiske:

“For filmprodusentene byr 3D på mer butikk på alle områder. For det første har de nye filmene trukket flere folk til kinoene. For det andre regner de med mer salg av Blu-ray-plater når de dukker opp. … Elektronikkbransjen lengter også etter det nye formatet fordi det betyr mer fart i salget av TV-er. For å se 3D må man ha en ny 3D-TV og en ny Blu-ray-spiller”.

Hittil har skiftene vært relativt overkommelige for biblioteka. Men kan de fortsette å være en kasteball på format-arenaen? Når nå mediegigantene også slåss om dominansen på e-bokmarkedet?

I Sverige ble folkebibliotekets forhold til markedet, etterspørsel og trender satt på spissen i sommer, da biblioteket i Malmö lanserte sin nye strategi. Bloggeren har nylig vært på reportasjereise i Skåne og omegn og vil skrive om dette i Norsk Bibliotekforenings tidsskrift Bibliotekforum nr 2, 2010.

oktober 26, 2009

Huitfeldts bibliotek – like fint som å danse!

En lekkasje som ikke helt ble hva den lovte

En lekkasje som ikke helt ble hva den lovte

”Tidenes beste kulturminister”, Trond Giske, har skifta beite og etterlatt seg et budsjett på et nivå det skal bli vanskelig å rasere over natta. Det skal han virkelig ha. Samtidig som han i ettertid, også av relative tilbedere, blir karakterisert som en visjonsløs sentraliserings- og sammenslåingsfrik og ”nesten utelukkande” opptatt av ”pengar, meir pengar” (kulturforsker Georg Arnestad i Aftenposten 22.10.)

I kontrast blir den nye kulturkosten, Anniken Huitfeldt, av mediene utlagt som ”kjedelig”, men også som en ”dreven og erfaren politisk håndverker med sans for resultater” (Knut Olav Åmås i AP 21.10.).

Ingen kulturministre har bibliotek som hovedinteresse, så de trenger gode innspill. Vi har denne gangen notert oss Forfatterforeningas Anne Oterholms beskjed til Huitfeldt om at ”hun må gjøre noe for bibliotekene, ikke bare Nasjonalbiblioteket” (do.). Da har i alle fall én utenom bibliotekmiljøet oppfatta dets unisone reaksjoner på det særdeles tafatte ”bibliotekløftet” i det ferske statsbudsjettet. Trass i blodferske instrukser fra Stortinget i Bibliotekmeldinga fikk folke- og skolebiblioteka bare smuler av Giske i 2010.

Men så sier Anniken Huitfeldt i et intervju i samme avis 24.10. at i tillegg til kulturtilbudet til barn, som vel blir å oppfatte som et meta-tema hos henne, er ”dans og bibliotek” hennes to topp-prioriteringer. Biblioteket er videre til finalen. Like fint som å danse!

Ett tema det er børsta støv av i overgangen mellom Giske og Huitfeldt er det egne embetsverkets berykta posisjon i Kulturdepartementet. Georg Arnestad er blant dem som trekker fram hvordan Giske faktisk ”med største enkelhet [kunne] behandle byråkratene som underordnede som han kunne bruke til eget forgodtbefinnende” (Dagsavisen 22.10.), mens han derimot ”tviler … på at Huitfeldt blir en like handlekraftig og sterk statsråd”. For vår del håper vi at hun i alle fall makter å jobbe sjølstendig med to saker; altså dans (gjerne det) og bibliotek.

Apropos det indre livet i nevnte departement, så hadde Klassekampen 17.10. en sak om årets budsjettlekkasjer, der Aftenpostens hyperoptimistiske bibliotekoppslag 10.10. (”58 millioner mer til bibliotekene. – Bibliotekløftet i gang neste år”) kjøres fram som kroneksempelet på en styrt lekkasje fra et departement. Styrt ikke bare av departementet, men av politisk ledelse, noe ”kommunikasjonsenheten” deres innrømmer overfor Klassekampen.

Og vi som hadde håpa at det var en av Giskes rådgivere som hadde stått for denne lekkasjen; at hun eller han og ikke bibliotekministeren sjøl sto bak følgende særdeles forbausende uttalelse: ”Kulturministeren kan tenke seg at enkelte modellbibliotek tar ned stille-skiltet og fyller det med nytt innhold og aktiviteter, gjerne musikk”.

Vi har snakka med landets kanskje største leverandør av skilt til bibliotek og får bekrefta at de ikke har hatt noe ”stille-skilt” i assortimentet på i alle fall tjue år, og at heller ingen har etterspurt noe i den retninga.

Tru hva som hadde skjedd hvis utdanningsministeren i 2009 hadde bedt lærerne legge vekk spanskrøret?

Vi trur på Huitfeldt. Vi tru på henne.

AE

Anniken Huitfeldt har erfaring fra møter om bibliotek. Her (til venstre) leder hun et møte NBF hadde med "de rødgrønne" på Stortinget i november 2005

Anniken Huitfeldt har erfaring fra møter om bibliotek. Her (til venstre) leder hun et møte en delegasjon fra NBF hadde med "de rødgrønne" på Stortinget i november 2005

Følg

Få alle nye innlegg levert til Innboksen din.

Join 309 other followers