Dette har ført til omfattende protester. Og om du trudde Occupy-bevegelsens bibliotek var nedlagt, så tru om igjen: De går nå til aksjon – de vil “bombe” skolebibliotek i Tuscon med de aktuelle titlene. Med andre ord en landsomfattende innsamling.

Fra Telemark. Foto: M. Hansson / Flickr. CC 2.0.

Klassekampens Bokmagasin spør med jevne mellomrom et folkebibliotek hva folk låner. 7. januar spurte de biblioteksjef Bjørg Irene Abrahamsen i Vinje i Telemark. Datasystemet leverte de ti sist innleverte bøkene, noe som ble svært forskjellig fra de fleste bokhandleres og forlags allestedsnærværende bestselgerlister. Såvidt vi kan se var det bare to krimbøker blant bibliotekets ti sist utlånte.

Her i alfabetisk rekkefølge:

• Lars Berg (red.): «Norske gardsbruk. Telemark fylke», bind 2
• Pauline Gedge: «Faraos sønn»
• Pauline Gedge: «Solens datter»
• Donna Leon: «Sterke meninger»
• Johan Michael Lund: «Afhandling om Reensdyrene. Priisskrift, som vandt den av det Kongelige Landhuusholdnings-Selskab herfor udsatte 3die Guldmedaille, i Aaret 1784»
• Liza Marklund: «Borderline»
• Daniyal Mueenuddin: «Andre rom, andre undere»
• Anne B. Ragde: «Jeg skal gjøre deg så lykkelig»
• Tarjei Vesaas: «Skrifter i samling», bind 8
• Linn Ullmann: «Det dyrebare»

Avisa spør så om det er noe som ikke fanges opp av dette utsnittet:

- Vi pleier å ha mye lån på to unge vest-telemarkforfattere, Erlend Kaasa og Helga Flatland. Ellers på visse barne- og ungdomsbøker som vi formidler gjennom bokprater for skoleklasser. Det siste betyr at det hjelper å formidle!

Hvem sa at vi ikke trenger biblioteket?

Vi følger med i spenning, men tør ikke håpe på at “biblioteksporet” holdes varmt gjennom alle ti episodene…

Når det gjelder aksjonsformer mot politikeres overgrep er det nok mer realistisk at folk kler seg ut som bøker, jamfør denne saken på libcom.org. Som kanskje er inspirert av Bradburys sci-fi-roman Fahrenheit 451? Der et framtidsregime brenner alle bøker, men der bokvenner og demokrater forsøker å bøte på tapet ved å memorere viktige bøker, ei bok hver.

Det er vel rimelig når man er i lovgivingsmodus. Men når akter norske myndighter å engasjere seg i alternativ finansiering av åndsverkproduksjon?

Samme dag kan vi lese på ZDNet UK at “Copyright isn’t working”. Og hvem sier det? Jo, Europakommisjonens “datasjef”, Neelie Kroes. Omtrent som BI-studentene Aftenposten har intervjuet, konstaterer hun at “People have come to see copyright as a tool of punishment”. Den allmenne respekten for opphavsretten er blitt minimal. Men hun går lenger, og sier blant annet at myndighetene bør lytte mer til “de som går inn for nye forretningsmodeller”.

Stor nærmere orwellsk nytale kommer vi neppe på bibliotekfeltet.

Bibliotekpremieren i Dagens Nyheter

Vi har sett det lenge; bibliotek blir bedre og bedre “stoff” i media. Nå sniker også bibliotektjenestene seg inn i spaltene, helt direkte. Den svenske riksavisa Dagens Nyheter oppretta i går en fast (ukentlig?) spalte under navnet “Fråga bibliotekarien”. Den fins også i nettutgaven, og det første som broderfolket lurte på var “Var köper biblioteken sina böcker?” og “Vart tar alla gamla böcker vägen?” Og sånne ting.

I mange norske lokalaviser slipper biblioteket til med bokomtaler og ti-på-utlånstoppen-lister. Vi for vår del synes det er mer i bibliotekets ånd å fokusere på bredden i bibliotekets tilbud, sånn som i Klassekampens spalte “Folkelesing” hver lørdag. Der ringer de bibliotek landet rundt og spør om de ti siste utlånte.

Bilde fra bloggen til People's Library

De første par ukene unngikk media å rapportere fra demonstrasjonen på Manhattan, av frykt for at man ville få et “Kairo” på sjølveste Wall Street. Nå vokser bevegelsen så voldsomt at ingen kan unngå den. Nå har den også fått seg et eget bibliotek. I ei melding som nå går fra hånd(holdt) til hånd(holdt), ber bibliotekarene som enten er med på demoen eller som støtter den, om mange forskjellige typer støtte, blant annet: “Vi trenger bøker om motstand og folkets historie. Vi trenger økonomi- og finansbøker. Vi trenger moderne filosofi og økologi. Vi trenger spesielt ikke-engelske bøker og lettlest materiale. Tenk fagforeningsgreier, den lille røde sangboka til Industrial Workers of the World, for eksempel. … Vi trenger vi så mange eksemplarer av “A Peoples History of the United States” av Zinn som mulig. Vi kan ikke beholde et eneste eksemplar inne, så mange mennesker er det som ønsker å lese den”.