I Bok og samfunn kunne vi nylig lese om en hel ny litterær sjanger – bokryggpoesi! Det handler om å skrive poesi ved å legge bøker oppå hverandre slik at ryggtitlene danner linjer i et dikt.
Sjølsagt har fenomenet fått egen Facebook-side, der blant annet bibliotekarer har begynt å boltre seg.
Kan dette faktisk bli en ny formidlingsmåte i bibliotek? Eller vil lånerne kvi seg for å ødelegge diktet når de tar bøkene med seg hjem? Kanskje det hele ender som den klassiske bevegelsen for å legge ting oppå hverandre…