Lørdagens Klassekampen (28.7., for dem som p.t. har post og aviser til oppbevaring) bringer et større intervju med Jannicke Røgler over ei dobbeltside, med nettversjon. Skandaleoppslag om bibliotek som kasserer har pleid å være “godt” feriestoff for avisene, men denne gangen er de faglige argumentene FOR kassering de framtredende. Papirutgaven har i tillegg en kollasj med bokomslag for å eksemplifisere hva Jannicke R., “kasseringspioner” og hovedstyremedlem i Norsk Bibliotekforening, ganske nylig har funnet det høyst betimelig å fjerne fra bibliotekhyller i Buskerud. To av de verste: “Turen går til Moskva og Leningrad” (1989) og “Smalfilm som hobby” (1975).
juli 12, 2012
Flere utålmodige e-bibliotekarer
I juni presenterte vi på Bibliotekforum.no noen nordiske eksempler på utålmodige bibliotekarer som nekter bokbransjen å bestemme hele dagsorden når det gjelder e-bøker. Og nå kan vi tilføye den britiske bibliotekbloggeren Phil Bradley.
Han tar utgangspunkt i rikspolitikere som nylig har begynt å diskutere spørsmålet, men erklærer seg sterkt uenig i et forslag om at e-bøker bare skal kunne lånes ved personlig oppmøte. Innbakt i forslaget er et unntak for bevegelseshemma, men Bradley spør seg da om hvordan i all verden biblioteket skal håndheve dette? Kreve legeattest?
Det er også kommet opp et forslag om a small charge for an E-book, med andre ord brudd på gratisprinsippet. Dette avviser Bradley: The way to attract a new generation of readers is by encouraging uptake of eBooks; a charge will do exactly the opposite.
juli 4, 2012
- Ei e-bok burde koste 40-50 kroner
The End of Books. Illustrasjon til boka med denne tittelen, av Albert Robida, 1894.
En svensk tidligere næringslivsleder såvel som departementsråd, Karl-Henrik Pettersson, gir på bloggen sin full støtte til Sveriges Biblioteksförenings helsides annonsekampanje mot den e-bokuvillige nasjonale forlagsbransjen. Kampanjen skreiv vi utførlig om på Bibliotekforum.no i forrige uke.
Pettersson bygger ut argumentasjonen ytterligere. Utgangspunktet hans er at ved utgivelsen har forlaget alt gjort investeringene som er vanlige for ei trykt bok (foreløpig er det svært få bøker som bare gis ut som e-bok). Da mener han både forfattere, forlag og lesere burde tjent på å prise e-boka mye lavere enn man gjør i dag. Også overfor biblioteka. Det ville vært god reklame og det ville sannsynligvis skape enda flere lesere. Han setter opp et regnestykke som konkluderer med at ei e-bok burde koste bare 40-50 kroner.
Flere forhold taler for at forlagsbransjen burde prise ned e-bøkene ifølge Pettersson. Blant annet vil forfattere etter hvert oppdage muligheten for utgi e-bøker direkte, uten å gå veien om forlag. Forlagsrelaterte tjenester vil de kunne kjøpe, men uansett komme langt billigere ut enn i dag, trass i lavere utsalgspris. I tillegg vil faren for piratkopiering, forlagenes kanskje hyppigst brukte argument mot bibliotekutlån, minske når e-bokprisene blir lavere.
Pettersson skriver at i dag er bibliotekutlånet blitt “e-bokverksamhetens kassako för förlagen”, da 90 % av forlagas inntekter på e-bøker kommer fra bibliotekas kjøp (eller egentlig leie) av e-bøker.
