Bibliotog er navnet, men har ikke noe som helst med offentlige bibliotek å gjøre. Det handler snarere om et stunt fra noen annonseselgere på katalanske togvogners innervegger. Der reklamerer nå et forlag for et utvalg av bøkene sine og gir smaksprøver via QR-koder. Straks en av disse avleses i en smarttelefon eller nettbrett, svupper første kapittel av boka inn i dingsen, klart for avlesing. Like selvfølgelig popper det opp tilbud om kjøp av resten av boka.
En annen sak er at også offentlige bibliotek bør benytte seg av denne teknologien.
Når vi først ferdes skinnlangs minnes vi salige Haakon Nyhuus, sjefen for det forrige “Nye Deichman” rundt forrige århundreskifte, han som ifølge ryktene skulle ha innført bokutlån på trikkene i Kristiania. Det stemmer nok ikke; han bare lekte med tanken. Men da dreide det seg i alle fall om et offentlig bibliotek. Som ville ha lånt ut hele bøker.
Vår nest beste trikkehistorie (som kanskje heller ikke er sann) er faktisk fra Barcelona. Eduardo Mendozas roman Miraklenes by handler om en driftig og særdeles freidig gründer under den enorme byggeboomen i Middelhavsbyen rundt 1900. Han hadde kjøpt seg noen tomter billig, litt utafor allfarvei i den planlagte, omfattende kvadraturen nord i byen. Men boligsalget gikk treigt. Inntil han fikk tak i noen trikkeskinner og leide en hest og ei kjerre til å dra dem rundt i strøket sitt.
For øvrig døde arkitekten og kunstneren Antoni Gaudí, han med den elleville kirka i Barcelona, etter å ha blitt påkjørt av en trikk.
