Lite rumensk rap

Med fare for å åke inn for brudd på Åndsverklova gjengir vi hele lørdagens spalte “Folkelesning” i Klassekampens Bokmagasinet. Hvis vi får fengselsstraff vil vi insistere på å sitte på Oslo Fengsel, avdeling A:

FOLKELESNING

Klassekampen spør folkebibliotekene hva som blir lest. Ukas liste er de ti sist utlånte fra Oslo Fengsel bibliotek, Avdeling A, ved spesialbibliotekar Trine Bergstå.

1. Gordon Kerr: «Art Nouveau»
2. Paul Mason: «Dette bør du vite om piercing og tatovering»
3. M. Kristiansen: «Norsk mafia. Organisert kriminalitet i Norge»
4. Siv Ellen Kraft: «Den ville kroppen»
5. Sun Tzu: «Krigføringens kunst»
6. Heather Angel: «Naturskjønne Kina»
7. Erik Bo: «Innføring i Juss» bind 1
8. «Nordisk kriminalkrønlke»
9. «Cappelens Verdensatlas»
10. Dante Alighieri: «Den guddommelige komedie»

- Hvilke hensyn må dere ta, som fengselsbibliotek?

- Sikkerheten er annerledes. Lånerne kommer bare i grupper, med betjenter. Det er også utfordringer med utenlandske lånere som vil ha ting du ikke får tak i på Platekompaniet. Vi har lite rumensk rap. Men vi har mye fjernlån. Den største forskjellen er egentlig at det bare er menn. Og mye fagbøker. De vil lære noe.

- Leverer flere for seint?

- Mest når folk glemmer det fordi de blir løslatt. Det er nesten flere løse kanoner på dekk i et folkebibliotek. Det er snille gutter. Min opplevelse er også at de er mer samvittighetsfulle og sier fra om noe går i stykker.

Om bibliotog og ditto trikker

Bibliotog er navnet, men har ikke noe som helst med offentlige bibliotek å gjøre. Det handler snarere om et stunt fra noen annonseselgere på katalanske togvogners innervegger. Der reklamerer nå et forlag for et utvalg av bøkene sine og gir smaksprøver via QR-koder. Straks en av disse avleses i en smarttelefon eller nettbrett, svupper første kapittel av boka inn i dingsen, klart for avlesing. Like selvfølgelig popper det opp tilbud om kjøp av resten av boka.

En annen sak er at også offentlige bibliotek bør benytte seg av denne teknologien.

Når vi først ferdes skinnlangs minnes vi salige Haakon Nyhuus, sjefen for det forrige “Nye Deichman” rundt forrige århundreskifte, han som ifølge ryktene skulle ha innført bokutlån på trikkene i Kristiania. Det stemmer nok ikke; han bare lekte med tanken. Men da dreide det seg i alle fall om et offentlig bibliotek. Som ville ha lånt ut hele bøker.

Vår nest beste trikkehistorie (som kanskje heller ikke er sann) er faktisk fra Barcelona. Eduardo Mendozas roman Miraklenes by handler om en driftig og særdeles freidig gründer under den enorme byggeboomen i Middelhavsbyen rundt 1900. Han hadde kjøpt seg noen tomter billig, litt utafor allfarvei i den planlagte, omfattende kvadraturen nord i byen. Men boligsalget gikk treigt. Inntil han fikk tak i noen trikkeskinner og leide en hest og ei kjerre til å dra dem rundt i strøket sitt.

For øvrig døde arkitekten og kunstneren Antoni Gaudí, han med den elleville kirka i Barcelona, etter å ha blitt påkjørt av en trikk.

Biblioteket – en virkeliggjort utopi

Ikke fullt så utopisk: Bokavdeling i Coop Hypermarked

I Klassekampen i dag gjør den US-amerikanske sosiologen og forfatteren Erik Olin Wright stor ære på biblioteket. Han mener biblioteket er “en virkeliggjort utopi” og “en fundamentalt anti-kapitalistisk institusjon, som forsyner folk med kunnskap og bøker utenfor markedet”.  Biblioteket og slikt som Wikipedia er eksempler på tjenester og institusjoner som kan “utfordre det kapitalistiske systemet“. Plutselige brudd med kapitalismen vil i dagens kompliserte samfunn føre til totalt kaos, noe som bare vil tvinge fram autoritær kontroll.  Så Wright mener at vi, med biblioteket som forbilde, må “tenke gjennom metamorfoser snarere enn brudd. Vi må tenke på hvordan vi transformerer et så komplekst system som kapitalismen, uten at det skjer ved det radikale bruddet”.

Og siden Klassekampen ikke har lagt ut artikkelen, lenker vi til den danske originalen, i Information.dk.  Simpelt hen.

Nostalgioptimalisering eller også sjekketriks?

Denne nytappa parfymen med trykksverteduft var det eneste vi mangla! Hvis det er unisex, da.

Om tjue år vil e-biblioteka etterspørre dette på tjue liters dunker til sine eldste lånere … ser vi da for oss et isolat for trykksaksnostalgikere?

Noen eldresentere har anlagt sansehager. Dette, sammen med innestengt luft med tobakksrøyk på flaske, må vel være noe for innendørsavdelingene?

Freidige (hai)finner

Den svenske bibliotekforeningas tidsskrift Biblioteksbladet skriver på nett 24. mai om et tilfelle av domenehaivirksomhet av ganske freidig type. Hai og bytte er her konkurrenter på et marked som mange av våre lesere har et nært forhold til.

Haien, hjemmehørende i Finskebukta, hadde sikra seg det transatlantiske byttets firmanavn + dot fi.

Noen mener at å kjøpe et domenenavn for å selge det videre med høy fortjeneste til den som innehar firmanavnet, er “i samsvar med en kapitalistisk etikk og et fritt marked“. Dem om det. Nå er det riktignok ikke bevist at haien i dette tilfellet verken tilbød eller hadde planer om å tilby konkurrenten dette domenenavnet. Men haien skal på denne måten ha skaffet seg tilgang til all nettrafikken til konkurrenten. Så den finske “domenenamnsmyndigheten” har nå gjort haien et domenenavn fattigere.

Nasjonalhelt lever evig i Nasjonens Leksikon?

Litt om Wikipedia… og faktisk Store Norske… og kildekritikk og kvalitet (det er stort sett det førstnevnte som får gjennomgå for dette):

Husker dere at “Kjakan” Sønsteby døde? Selvfølgelig. Det skjedde 10. mai. Da var begge våre e-verk veldig raskt på banen med oppdateringer.

Wikipedia regner jeg med ikke har noen faste rutiner for å oppdatere sånt, der er det først til mølla? Men det viser seg at heller ikke Store N har rutiner for overvåking av verken dødsfall-spalter eller nekrologer. De burde hatt det. Et eksempel:

Noen dager tidligere, nemlig 28. april, døde en av landets største menn, om enn ikke så stor for alle. Jeg tenker på skøytetrener Stein Johnson, mannen bak “den norske skøyterevolusjonen” i 1963, samt diverse andre medaljevinnere i andre idretter. Han ble 90 år.

Artikkelen om ham i Norsk Wikipedia ble oppdatert dagen etter, klokka 18.34 (det var ikke meg! men signaturen “Ordensherre”) (dette sjekkes enkelt i “historikken”)
http://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Johnson

Engelsk Wikipedia også dagen etter, men litt seinere, klokka 20.47, (fortsatt ikke av meg, men av en kanadier) (dette var faktisk bedre enn Norske WikiP, om vi ser på tidsforskjellen)
http://en.wikipedia.org/wiki/Stein_Johnson

Og når ble Store N oppdatert? Svar: Ennå ikke da jeg posta dette 2. juni klokka 01.04.
http://snl.no/Stein_Johnson