Just another WordPress.com weblog
- Lige nu sidder vi biblioteksfolk sammen med politikerne for at finde pengene til Danmarks digitale bibliotek.
Sånn får han sagt det, den danske bibliotekforeningas formand, til Nordjyske.dk.
Hvis vi ikke misforstår, er han enig med den svenske søsterforeningas generalsekretær, som mener at staten må betale deler av kalaset gjennom bibliotekavgiften.
Morgenbladet skriver om en fotballklubb i en flykningleir på Vestbredden, med eget “bibliotek med skolebøker, arbeidspulter og gamle datamaskiner som virker”.
Teknisk Ukeblad skriver i dag om det elektroniske blekkets tilbakekomst og dermed kanskje den gamle ideen om at vi kommer til å sitte på bussen og toget med leseinnretninger med en konsistens som ligger langt nærmere papiravisa enn steintavla…
I januar skreiv vi om Tucson, Arizona, der skoleverket har lagt ned et utdanningsprogram for mexikanske innvandrere og samtidig fjerna visse pensumbøker fra skolebiblioteka.
I dag skriver Media Alliance om ei gruppe av forfattere, kunstnere og aktivister basert i Houston, Texas, som nylig “smugla tilbake” 1000 av de fjerna bøkene.
Med unntak av Leif Longva, en indoneser og et par briter som innledere, er den sagnomsuste Bielefeldkonferansen blitt en rein tysk-nederlandsk foreteelse. I tillegg er det bare seks kvinner av tjuefem innledere.
De befester dermed posisjonen som bransjens mest topptunge…
BIBSYS’ biblioteksystemsbestrebelser går ikke akkurat på skinner, viser Ellen Røynebergs foredrag i Stavanger i forrige uke.
Jeg veit ikke hvor mange hundre sider kravspesifikasjonen og avtalen med OCLC er på, men følelsen melder seg av at OCLC har sett på den norske ordren som en test av særlig sitt juridiske apparat, før de “virkelige” bestillingene kommer.
Norsk "bibliotekutgave" i granitolbind anno 1945. Granitol er iflg SNL: ... en solid sjirting som blir forsterket med et vanntett belegg av en nitrocelluloseforbindelse".
I vår papirbaserte etter hvert ganske langtrukne fortid mener vi aldri å ha støtt på ordet “bibliotekutgave”, om vi da ikke inkluderer Biblioteksentralens panserinnbundne varianter fra store deler av 1900-tallet.
Men i den gryende digitale framtida blir det visst et standardbegrep. Ifølge nettstedet ebookmagazine.co.uk har OverDrive, den største USA-amerikanske bibliotekdistributøren av e-bøker, sikra seg ikke mindre enn den globale eneretten på “bibliotekutgavene” av Harry Potter-bøkene.
… bruker britiske bloggere Jo Nesbøs siste som eksempel når de skal demonstrere hvor gode og dårlige den ene og den andre og den tredje og den fjerde e-bokhandelen er når det gjelder prissammenlikninger på nettsidene. Just like that!
Flere bibliotek i Massachusetts har nå kommet til at bøter for for sein innlevering ikke lønner seg. Etter at de innførte automatisk epostvarsling et par dager før forfall, er seinlevering blitt sjeldnere, samtidig som det (som kjent) koster penger (arbeidstid) å innkreve bøtene også. Men etikken i dette er også viktig: “As an institution, we put a lot of emphasis on meeting the needs of the patron … We look for ways to let people know this is their library. They’re already paying for it through their taxes.’’
“Academic Publishing Is Broken - The current system by which academics publish their scientific discoveries is a massive waste of money“. Dette er tittelen på dagens hovedartikkel i nettutgaven til The Scientist. I denne svært skarpe, men velformulerte og oversiktlige teksten beskriver Michael P. Taylor, en forsker i geovitenskap fra Bristol, UK, den stadig mer oppsiktsvekkende realiteten at regimet til de store tidsskriftforlaga (som er verdens mest lønnsomme, med mye høyere profitt enn f.eks. Apple), varer ved, samtidig som det nå blir stadig tydeligere at Open Access på alle måter er den beste løsninga for alle parter. Som f.eks. for forskinga generelt, fordi mer åpen kunnskap skaper enda mer forsking. Og f.eks. for publikum ellers som knapt har noen tilgang i dag. Alt i alt, for samfunnet som helhet.
Ser vi på forskingas egne utgifter etter den ene eller andre modellen, og bibliotekenes tilsvarende abonnementsbudsjetter, vil et gjennomført Open Access-regime koste bare en åttendedel av dagens forlagsdikterte system, sier Taylor.
Men, skriver han, nå skjer det to ting. For det første øker OA-andelen av den samla publiseringa og for det andre gjør de stadig økende tidsskriftprisene at kundene faller bort. Paradoksalt nok kan vi bare håpe på at prisene fortsetter å øke, så kommer det nødvendige skiftet fortere.
