Sponsing av nasjonalbibliotek

Kungliga biblioteket, det svenske nasjonalbiblioteket, vekker oppsikt i disse dager, da de varsler framtidig satsing på private sponsorer for å finansiere blant annet digitalisering av Selma Lagerlöfs verk og et professorat i bokhistorie. For å komme igang arrangerer biblioteket en “giverkonferanse” 14. september, der et utvalg “förmögna svenskar med bok- och biblioteksintresse” er invitert.

Det konservative Svenska Dagbladet spør bibliotekets “kommunikasjonssjef” om det ikke fins problem med sponsing, og får følgende oppsiktsvekkende svar: – Jo, särskilt när näringslivet är sponsorer eftersom KB då måste göra en motprestation. Det skulle kunna vara att erbjuda ensamrätt till ett material under en viss tid“.

Jonas Lundgren fra Vänsterpartiet (SVs søsterparti) repliserte i går på den “sosiale nyhetskanalen” Newsmill: “Det allvarliga i detta är egentligen inte själva sponsringen som sådan, även om jag personligen tycker att även den är problematisk, utan det allvarliga är att detta alltså handlar om en institution som har hand om vår gemensamma egendom i form av vår historia och våra historiska dokument. … Detta gör det extra allvarligt om vissa personer eller företag skulle ges större tillgång till denna information än någon annan eller om vissa personer eller företag har den finansiella makten över vår gemensamma historia”.

Og han har nok et poeng: “Speciellt om bidragen rör sig om engångsbelopp är det problematiskt eftersom en solid finansiering är nyckeln till att kunna ha en kontinuitet … Biblioteken är samhällsnyttiga institutioner som det är farligt att experimentera med“.

Svenska Dagbladet antyder enda et motsetningsforhold, der de riktignok ikke står på og avkrever svar: “KB är ju både myndighet och nationalbibliotek“.

Men denne påminnelsen er ikke uvesentlig, ikke minst for oss i Norge, da bibliotekfeltets organisering på statlig nivå nå er blitt til forveksling likt i våre to land. Det norske Nasjonalbiblioteket har ikke signalisert planer om sponsing, men er i full gang med OPS, offentlig-privat samarbeid, når det gjelder skanning av avisers eldre utgaver. En modell der framdriften vil avhenge av den enkelte avisas økonomi.

(Våre uthevinger)

Lørenskog – biblioteksangens Mekka

Egil Hegerberg fra Bare Egil Band  kommer i dag med ny skive: Norge på kryss og tvers. Og Morgenbladet har intervjua ham. Som bibliotekar og gammel strømling merker man seg følgende:

- Jeg synger om Lillestrøm «på rælingsida av Nitelva». Rælingen er et jævla bråkete ord, sangbart og fint. Lillestrøm ble Skedsmo i 1962, men Strømmen og Lillestrøm har et interessant forhold. De elsker hverandre og har felles bibliotek i Strømmen. Dette belyser jeg i et vers som ikke kom med på platen, men som jeg tenker å urfremføre på kulturhuset i Lørenskog.

I Bibliotekforum nummer 5 i år (papirutgaven, som kommer om et par uker) gjengir vi det som må være tidenes (hittil) beste biblioteksang, skrevet av Finn Evensen (eks Bjelleklang) og framført under åpninga av nye Lørenskog bibliotek 2. mai av Trond Granlund. Vi venter med spenning på neste grensesprengende konsert på Lørenskog bibliotek.

Bibliotek – noe av det “spennende der forelesningen slutter”

I rektor Ole Petter Ottersens tale til de nye studentene ved åpninga av Universitetet i Oslo 15. august kan vi lese slikt som: “Bruk alle sanser og få med dere så mye som mulig på reisen. For universitetet er som Geert Maks Europa – det byr på utrolig mange muligheter. Men for å utnytte disse mulighetene må dere være aktive – dere må gjøre det ordet ”studere” egentlig betyr: Å dytte, stikke, hamre. Dere må hamre på dørene, oppsøke bibliotekene, benytte nettsidene, diskutere med medstudenter og være aktive for å få mest mulig ut av reisen. Ofte ligger det mest spennende der forelesningen slutter”.

22.7. og biblioteka

Fritt Ord har utlyst femten millioner til “prosjekter som i ulike medieformer kan bidra til kunnskap og bredere debatt omkring terroranslagene – menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser av disse”. Det dreier seg om “initiativer fra enkeltpersoner og grupper blant unge mennesker opp til 30 år” og det heter at “Samarbeidspartnere kan eksempelvis være lærere, skoler, lag og organisasjoner, bibliotek, litteratur- og kulturhus”.

Det er grunn til å minne om at bibliotek har gjort vesentlige innsatser i krisesituasjoner tidligere. Etter Katarina-orkanen i det sørøstlige USA var de helt vesentlige som både steder å være og kommunikasjonssentraler for flomflyktninger og pårørende og savna. Også etter 9/11 gjorde de en innsats, jamfør dette tilbakeblikket på Wayback Machine. Inspirasjon kan kanskje også hentes her.

Å begripe Google Books

The Google Books Bibliography rommer artikler o.a. som er nyttig for å fatte fenomenet Google Books. Vekten er lagt på frie nettressurser og på stoff som viser tjenestens utvikling over tid, derfor gruppering av lenkene etter år.  Biblioteksektorens forhold til GB står sentralt. Bak tjenesten står  Charles W. Bailey, Jr. Dessverre er det ingen intern søkemotor i bibliografien, og site-search er ikke så effektivt, da det er mange andre typer stoff på nettstedet.

Vi minner samtidig om intervjuet med Frode Bakken i Bibliotekforum nr. 4 2011, “Bibliotekverda i spaning framfor Google Books-avgjerda”. Kommer snart i elektronisk form.

 

Bibliotek i en bærepose?

Deichmanskes hovedbibliotek ble terrorbomba og blir stengt i kanskje enda en måned. Derimot er biblioteket svært tilstedeværende på Øyafestivalen i Oslo, med opplesing, utlån og det hele. Men desentralisering av  bibliotektjenester har  større muligheter. I Washington DC kan i dag en bibliotekar ta med seg en pose bøker og låne ut hvor som helst, ved hjelp av en iPad. Den kjente spaltisten Roy Tennant i Library Journal skriver i dag om lure apper som gjør det mulig å ikke bare lese og oppleve ting der DU ønsker det, men også utføre tjenester. Og i USAs hovedstad har altså folkebiblioteket lagd en iPad-app som i sann tid kommuniserer med det sentrale biblioteksystemet.

“Deichman har en mer enn 100-årig tradisjon for å oppsøke publikum der de er. Ved starten av forrige århundre var det i parker og på trikker, nå er det til festivaler og andre arrangement der folk møtes”, sa biblioteksjef Liv Sæteren i Oslo til Øyafestivalens nettsted et tidligere år. Nå ble det visstnok bare et eksperiment det med utlån på trikken, men nå åpner mulighetene seg!

Uheldig med ferieukene? II

Nyteknik.se forteller i dag om solcelle-batteriet som klarer seg uten solskinn! Det kan drive en mobiltelefon i ei uke, med litt videreutvikling.

Uheldig med ferieukene? I

Bibliotekfolk med skivebom med hensyn til sommerferien 2011 kan trøste seg med den ferskeste publikasjonen fra den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLAs rikholdige forleggeri: Preservation in Tropical Climate.

Steintavlene er tilbake!

Moses med steintavlene. José de Ribera (1591–1652). Kilde: Wikimedia

Ifølge dagens Computerworld på nett har et firma i USA lansert en ny type DVD-plate “i et stein-lignende stoff”. Fordelen skal være at den kan “vare til evig tid”, i motsetning til dagens plater i plast. De nye platene “kan dyppes i flytende nitrogen og kokende vann uten at data som ligger på disken tar skade”. Det vil også komme “brennere”, der en laser vil prege små hakk i materialet. Og disse platene, både masse- og egenproduserte, vil kunne spilles av på dagens utstyr, riktignok med “en firmware-oppdatering”.

Produsentene lar seg ikke affisere av at kapasiteten på 4,7 Gigabyte (det samme som dagens DVD-er) ikke lenger dekker allverdens behov, verken hos organisasjoner eller vanlige forbrukere. Eller at trenden for lesing, lytting og formidling er på god vei bort fra fysiske bærere og over til trådløs strømming fra skiftende skydekker.