Nye Deichman utsatt – ?

I Aftenposten på nett i formiddag går det fram at det nylig vedtatte hovedbiblioteket i Oslo blir utsatt; at byggestart ikke vil bli før i 2014 og at ferdigstilling dermed ikke kan skje før i 2017.  Det sies at årsaken er at “motorveien ikke blir fjernet før i 2012″.

Men dette er da ikke noe nytt?  I konkurranseprogrammet fra i høst heter det at “Veiarealene kan først frigis når dagens motorveianlegg for E18 blir fjernet i 2012″.  Senketunnellen, som skal erstatte E 18 her, ser heller ikke ut til å være forsinka; Vegvesenet opererer i alle fall ikke med noe seinere årstall for ferdigstilling enn 2010, slik de alltid har gjort.

Eller er det andre og underliggende beveggrunner?

Aftenposten skriver at “Likevel er prosjektet spikret“. Vi drister oss til å snu på flisa/spikeren og spekulere i at dette kan være spikeren i kista? Sterke og voksende krefter i både Oslo-politikken og næringslivet skulle gjerne hatt noe mindre  utgiftsdrivende og helst noe god investormat på supertomta som er tildelt Deichman. Og i 2011 er det kommunevalg.

Det står videre at “Oslo kommune har nå kjøpt de nødvendige tomtene av Hav Eiendom for 300 millioner kroner”. Kommunen på sin (hjemme)side sier at tomtene fortsatt bare er foreslått kjøpt. Uansett vil videresalg av bibliotektomta neppe by på noe problem.

Med håp om at våre bange anelser vil vise seg å være bare det, vil “Se også” følge opp dette, men får p.t. ikke kontakt i noen av de aktuelle administrasjonene. I mellomtida innbyr vi alle som veit noe, eller som mener noe, til kommentarfeltet nedenfor. Ytringer kan også skje anonymt.

E-bøker: Amazon/Kindle møter konkurranse

Profetene står i kø når det gjelder å spå nettbokhandelen Amazon ei lys framtid med pakkeløsninga si av hundretusenvis av sterkt rabatterte e-bøker, lesefjøla Kindle og smertefri trådløs nedlasting.

Men siste ord i den USA-amerikanske (og dermed engelskspråklige og mye av den globale) e-bokkampen er likevel ikke sagt. Nå skriver f.eks. New York Times at det betydelige forlaget Simon & Schuster vil tilby 5000 aktuelle titler, inklusive bestselgere som Stephen King, Dan Brown og Mary Higgins Clark, via nettstedet Scribd.com.

Scribd begynte som et “tekstenes Youtube”, der skribenter av ymse kvalitet sprer, gjerne helt gratis, ymse bøker og tekster og håper på lesere. Men nettsteder med økende trafikk styrker suksessivt sine egenskaper som nettmagneter, og Scribd, med sine 60 millioner besøk og nedlastinger hver måned, har nå trukket til seg ikke bare refuserte romaner og naboens grilloppskrifter, men også bl.a. utgivelser fra kjente universitet og offentlige etater i USA.

For Simon & Schuster blir dette et eksperiment. De vil prøve seg med høyere priser enn hos Amazon, bare 20 prosent billigere enn den nyeste trykte utgaven. For mens Amazon dikterer prisene helt ned til under 10 dollar for bestselgerne, tillater Scribd utgiverne å teste ut prisene og eventuelt endre dem etter hvert.

Scribd-sjefen sier til NYT at de har samtaler med flere store forlag, og at han er trygg på at “det sosiale nettet” vil spille en viktig rolle for e-boksalget i framtida.

Et annet sjakktrekk fra Scribd er å åpne seg for Sony, en av Amazons største konkurrenter på lesefjølmarkedet, samtidig som Scribd-bøkene ikke kan leses på Kindle.  På samme måte som Amazons e-bøker ikke kan leses på Sonys lesefjøl.

Bibliotek ledende på nettmusikk

Zoot Sims In Copenhagen

Den danske avisa Politiken (bare i papirutgaven; bloggeren befinner seg p.t. med god grunn i Århus) forteller 13. juni om stor suksess for den danske bibliotektjenesten netmusik.dk, som i disse dager har relansert seg med brask og bram. Ikke mindre enn 700 000 utlån av musikkfiler ekspederer de pr. måned. Eller 20 000 pr dag. Alle som har lånekort ved et dansk bibliotek, og som har dansk ID, kan logge seg inn hvor som helst fra og laste ned og lytte til p.t. 1,6 millioner låter av rimelig høy kvalitet  (tilsvarende mp3). Fullstendig gratis.

For utrolig til å være sant? En ITunes-knuser? En Pirate Bay-knuser?! Takk og farvel også til blodferske, grensesprengende streamingtjenester som Spotify.com?

Neida, biblioteka har holdt på med dette i skjønn forening med musikkbransjen siden 2004, en bransje som ved relanseringa nylig gikk med på å fjerne kvotegrensene til den enkelte låneren og til det enkelte biblioteket! De gikk også med på å oppheve den fire måneders karantenen på ny musikk, som det i dronningriket fortsatt er på bibliotekutlån av cd-er (i motsetning til Norge).

Da er det sjølsagt haker: Som at fila sletter seg sjøl etter sju dager, og at du ikke (på noen enkel måte) får gjort kopier av høy kvalitet. Og at det ikke funker på Linux operativsystem og Mac …

Er det vanvittig dyrt for biblioteka da? Den tidligere uforutsigbare (for biblioteka) ordninga med betaling i forhold til antall nedlastinger er nå fjerna.  Nå betaler de fast i underkant av 1 dansk krone pr innbygger. Eksempelvis Hørsholm kommune med 24.197 innbyggere betaler DKK 20.892 for hele 2009 og København med 509.861 innbyggere DKK 440.214.

Totalt faller det dermed rundt 5 millioner på musikkbransjen pr år.

Slemt sagt er altså dette en ikke bare gratis, men godt betalt reklamekanal for bransjen. Særlig for “lp’er fra 1970-erne og 1980-erne”, innrømmer direktøren for komponistorganisasjonen Koda for Politiken. Hadde undertegna vært dansk (har dansk svigerfar, men det holder ikke) hadde han etter dette aldri kjøpt en cd eller musikkfil uten å ha lytta til den gratis ei ukes tid via biblioteket.

Men: Hvordan knytte dette til det lokale biblioteket og dra nytte av det? Det er nå en viss debatt i Danmark omkring alle de avanserte og misunnelsesverdige statsstøtta netbibliotekerne deres: Hvordan synliggjøre det lokale biblioteket på WWW når det meste av det populære og virtuelle skjer på sentrale nettsteder?

Hver “downlåner” må i alle fall skaffe seg et lånekort og dermed oppsøke biblioteket én gang i sitt liv. Ideen om å gi alle lånekort automatisk gjennom et framtidig obligatorisk nasjonalt ID-kort, er kanskje ikke så lurt likevel…

… skriver bloggeren, mens han på samme pc lytter til Zoot Sims’ In Copenhagen (sorry, Århus)  … på Spotify… som har 19 av Zoots skiver og en drøss der han medvirker, mens netmusik.dk har 118 enkeltlåter. Skal vi si dødt løp?

Wolfram – eit framsteg?

2009 har alt bydd på fleire ”revolusjonar” i og omkring bibliotekfeltet; bl.a. ei stortingsmelding som skal bety eit stort løft, bokhylla.no med 40 tusen digi-bøker og gjennombrotet for den kommersielle e-boka i USA.

Og som om ikkje det var nok, blei nyleg søkjemotoren Wolfram Alpha lansert, som seiast å vere noko av det nærmaste ein kjem ”intelligent” datahandsaming. Kanskje eit element til den framtidige ”semantiske verdsveven”, der vi kan stille spørsmål i naturleg språk og få ”komplette” svar, ikkje berre trefflister som i Google. Svært kort fortalt sankar WA data frå fakta-, statistikkbasar m.m. og set dei saman til nye tabellar, grafar og ”artiklar”.

Kva seier så kommentatorane etter dei første par vekene med WA? Mange meiner Wolfram er for spesiell til å bli den Google-killeren han blei lansert som. Men, spør nokre seg, vil Wolfram konkurrere ut bibliotekarane?

- Nei, svarar bibliotekaren og bloggaren Rory Litwin. Wolfram er ifølgje han ein ”bad idea” og ein ”intellectual travesty”. Tenesta er ”svært uansvarleg” og ”eit teikn på sjuka som heiter manglande refleksjon”: ”Om folk begynner å stole på WA til å løyse verkelege praktiske problem, vil han vere skadeleg for samfunnet, kulturen, miljøet og menneskesjela”. Litwin imøtegår dei som meiner vi ikkje må avvise teknologi som sparer oss for mykje rutinearbeid. Det WA ”sparer” oss for, seier Litwin ironisk, er arbeidet med kvalitetskontroll av data og om ulike sett statistikk kan handsamast på fornuftig vis av WA. Og slik kontroll må vi ikkje gje frå oss til maskinar. Kor ofte ser vi ikkje at datasett, til dømes statistikk frå to ulike land eller leverandørar, berre er tilsynelatande like? Denne kontrollen er noko menneske må utføre; dette burde vi ha lært oss etter finanskrisa nyleg, meiner han.

Ein annan debattant meiner Wolfram kan undergrave felles kunnskapsstrukturar, ikkje ved openlyst å hindre tilgang til informasjon, men ved å sentralisere og å tilby value-added informasjon på eit så tilgjengeleg og lettvint vis at folk vil nedprioritere alternativet, nemleg eigne undersøkingar.

Elsevier fortsatt i søkelyset

Tidsskriftet The Scientist følger nå opp saken vi gjenga 21. mai om den akademiske tidsskriftgiganten Elsevier og tidsskrifta og artiklene som framsto som fagfellevurderte, men som var sponsa av et legemiddelfirma og dermed indirekte reklame for en medisin, som for øvrig er kjent for å ha visse alvorlige bivirkninger. 4. juni skriver The Scientist (gratis, men krever registrering) at Elsevier har innrømmet at det er enda åtte tidsskrift i basene deres som “ikke burde vært kalt tidsskrift”.

Til forskjell fra de første tilfellene var disse åtte ikke sponsa av ett enkelt firma, men i steden finansiert ved annonser fra flere legemiddelfirma. Men på samme måte som de første “jukse-tidsskriftene” inneholdt disse “nye” ingen original forskning. Sponsorer bidro også her i en viss grad til det redaksjonelle innholdet, men ikke så mye som i de verste tilfellene.

Elsevier er altså i en viss grad åpne om hva som har skjedd, og de vil nå justere reglene sine for samarbeid med kommersielle aktører om tidsskriftutgivelser. Men The Scientist har ennå ikke mottatt eksemplarer av de åtte nye tidsskriftene for nærmere undersøkelse, og Elsevier nekter fortsatt å opplyse om hvor mye de ble betalt av det australske legemiddelkonsernet Merck for å formidle de opprinnelige seks “jukse-tidsskriftene”.