Nye Deichman – (arkitekt)kampen fortsetter

Arktektfirmaet schmidt hammer lassen architects fra Danmark ble nr. 2 arkitektkonkurransen om nytt hovedbibliotek i Oslo. Men de deltar fortsatt i forhandlinger med byrådet i Oslo kommune, som utfordrer til vinneren, norske Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo. Danskene har i innspurt laget en video som presenterer sin modell, “Meeting Place” til en større offentlighet. Videoen kan nå ses på Youtube.

Samtidig oppdager vi at Deichmanske bibliotek nå har fått på plass sitt eget nettsted for den pågående prosessen. Foreløpig er det tynt med nyheter her, men her ligger bl.a. biblioteksjef Liv Sæterens visjon for det nye biblioteket, slik den ble lagt fram for arkitektene i november.

Bibliotekgjennombrudd?

Fra en oppsummering av Dagbladserien i Bibliotekforum nr 3

I vinter opplevde vi Dagbladserien om bibliotek (se illustrasjon), godt backet opp av Prosaredaktør Karianne Bjellås Gilje. Samtidig ytra landets kanskje viktigste kronikk- og debattredaktør, Knut Olav Åmås, ønske om mer bibliotekstoff . Så kom debatten om bibliotekmeldinga som heller ikke ble forbigått i taushet. Sannelig ser det ikke ut til å ha gitt varige resultater. Nå registrerer vi nesten ukentlig gode kronikker og debattinnlegg om og for bibliotek i riks- og regionaviser. Som om ikke det var nok, aner vi at på denne bølgen surfer det nå en del nye gode skribenter fra fagmiljøet. Og ikke bare fra sjefssjiktet. Ta for eksempel Marite Juul fra Tønsberg, med et skarpt innlegg i Dagbladet mot kunnskapsminister Solhjell om skolebibliotek og skolefrukt. Det sto også på trykk i avisa 22. mai. Det samme gjorde Det snille biblioteket, et debattinnlegg av Jonas Svartberg Arntzen og Øyvind Svaleng, begge ansatt på Drammensbiblioteket (21. mai). Surf videre, folkens!

“Falske” artikler i Elsevier

Tidsskriftet The Scientist (gratis, men krever registrering) skreiv 7. mai om hvordan forlagskonsernet Elsevier fra 2000 til 2005 publiserte seks artikler som var sponsa av det farmasøytiske firmaet Merck, men framsto som og fagfellevurderte i et australsk medisinsk tidsskrift. Realitetene omkring artiklene kom for dagen under en rettssak der Merck var tiltalt for å fortsette å selge en betennelsesdempende medisin også etter at det var avslørt at den kunne være skadelig for hjerte-/karpasienter.

Elsevier har beklaget forholdet og forsikrer at de har skjerpet rutinene, men hendelsen har likevel skapt uro både i medisinske kretser og bibliotekmiljøet. I en av mange kommentarer til oppslaget i The Scientist kreves det nå bl.a. at Elsevier og andre åpner basene sine for direkte kritikk og innspill fra brukerne, altså en 2.0-funksjon. Organisasjonen Progressive Librarians Guild (PLG) påpeker i en uttalelse at kontroll med ektheten av akademiske publikasjoner er en opplagt oppgave for bibliotekarene: “If it is not the responsibility of information professionals, what does it mean to say that we are advocates for our user-communities?”. PLG mener den USA-amerikanske bibliotekforeninga ALA og Medical Library Association har et ekstra ansvar, da Elsevier er en viktig sponsor for begge.

- Sjansen for at biblioteket låner ut blodige spill er?

Nettstedet Spillmagasinet.no tok 16. mai for seg stortingspartienes holdninger til dataspill, med utgangspunkt i høstens valgprogram. Her er det mye forskjellig å lese.

Krf nevner ikke dataspill, men er sterkt opptatt av spillavhengighet. SV er mest opptatt av spillspråklig likestilling (bokmåls- og nynorskspill), mens Venstre ifølge Spillmagasinet er “et av partiene som tar et klarest standpunkt”. De ønsker bl.a. “å styrke kompetansen innen spillutvikling og spillprogrammering”.

Men hovedmotsigelsen står på mange måter mellom ja eller nei til gratis dataspill på biblioteket. Her er nemlig Senterpartiet for dataspill (ja til “innkjøpsordning for musikk, film og dataspill knyttet til folkebibliotekene”) og Frp like klart imot (“… aktivitet med hensyn til ren underholdningstilbud, som konkurrerer med privat næringsliv med fordel kan reduseres. Dette gjelder blant annet utlån av dataspill, cd, dvd og så videre).

NB: Verken i artikkelen eller noen av partiprogrammene skilles det mellom utlån eller bruk av dataspill i biblioteket, som er det eneste som faktisk er lovlig i dag (se bl.a. På rett hylle med åndsverkloven, side 89). Sjøl om det rødgrønne Kulturdepartementet i vårens bibliotekmelding sier de vil “greie ut dei opphavsrettslege problemstillingane knytte til ei innkjøps- og utlånsordning for norske dataspel gjennom den pågåande revisjonen av åndsverklova” (vår utheving), nevner ikke SP utlånsordning i programmet sitt. Heller ikke AP eller SV.

Mest interessant i hele oppslaget på Spillmagasinet.no er nok likevel leserkommentarene, p.t. 39 stykker. Her får vi gjengitt mange rett-fra-levra-holdninger til biblioteket som ellers svært sjelden kommer for dagen, blant annet ikke, nei, slett ikke, i de sosiologisk korrekte brukerundersøkelsene vi så gjerne omgir oss med.

Én skriver: “For å være helt ærlig så tror jeg ikke at man får leid GTA på biblioteket… Det blir vel mer at man kan låne “Lek og lær med kåte kåre”. Eventuelt “Little big planet”. -Med andre ord såkalte lærerike spill:P  Men for gudskyld la oss håpe at jeg tar feil “.  En annen er nok også positiv, men skeptisk: “Sjansen for at biblioteket låner ut blodige spill er?” Noen vil etter dette stemme SP for første gang: “Nå er det ikke Høyre lenger – GO SP !!”. Andre konstaterer tørt at de har hatt dette tilbudet på biblioteka i Danmark i mange år (også utlån!). For å nevne noen.