Biblioteka tapere på UH-ene?

Før helga kom det ikke bare Forskningsmelding, men også en svært omfattende tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner. Med mildest talt mye lesestoff både på dag- og nattbord fra før, har vi bare søkt oss gjennom på “bibliotek*” og serverer noen smakebiter, med fare for at de er fullstendig tatt ut av sine sammenhenger. Men dermed innbys Plinius og andre til finlesing og analyser:

Om mistilpassing i yrket (omfatter arbeidsledighet, undersysselsetting og irrelevant arbeid for ferske folk i jobb), kan vi lese at  “… kandidater i religionsfag hadde det laveste omfanget av mistilpasningsproblemer [sic!], mens kandidatene i litteratur- og bibliotekfag hadde det høyeste med 41,5 %“.

Kvinneandelene ved UB-ene er på 81,6%, et stabilt tall siden 2005. Ved vitenskapelige høyskoler er den i dag 76,8%, men ved statlige høgskoler hele 86,5%. Til (eventuell) trøst (for hvem?) må det sies at kvinneandelen bibliotekstudenter ved norske læresteder for tida “bare” er 76,3%, men at den har økt med 0,5 prosentpoeng siden 2005.

Mer alvorlig er det likevel at antall bibliotekstillinger ved norske universitet har gått tilbake fra 345,8 i 2005 til 332,3  i 2008 (= -3,9%).  Samtidig som det totale antallet stillinger har økt fra 12 338,9 til 13 486,7 (= + 9,1). Omtrent samme negative utvikling finner vi ved de vitenskapelige høyskolene, mens ved de statlige høgskolene holder bibliotekstillingene noe mer tritt med totalen: Fra 216,7 til 224,0 (= + 3,4%) , mot totalen 5 550,3 – 5 936,8 (= + 7%).

Et hyggelig resultat er derimot at norske forskere er  “Mest fornøyd … med bibliotekressursene og med sine egne kontorer”.

Men det fins altså langt flere og mer “nedbrutte” tall som vi ikke har med her. Skriv, analyser og diskutér:

Påtrengende bibliotektjenester

Uttrykket oppsøkende bibliotektjenester oppsto i forrige århundre og handler om at bibliotekarer beveger seg ut av det fysiske biblioteket og inn på f.eks. helseinstitusjoner og tilbyr lån av bøker osv.  Men når Internett blir et stadig viktigere “sted”, møter nå enkelte bibliotekarer opp på andre(s) elektroniske arenaer og “tar” deres publikum. For eksempel i Amerikas forente stater der kolleger til våre hjemlige biblioteksvarere med jevne mellomrom går inn på kommersielle (reklamefinansierte) svartjenester og svarer på spørsmål og samtidig reklamerer for bibliotekets svartjenester. Slam the Boards er blitt betegnelsen på dette. Via en hendig “sanker” av spørsmål kan bibliotekarer enkelt velge spørsmål å svare på.

I den aller siste tida har de også eksperimentert med å sanke spørsmål fra ulike sosiale nettsamfunn der det erfaringsmessig dukker opp spørsmål om saker og ting. For eksempel på det raskt voksende forumet Twitter.

Kanskje et uttrykk som påtrengende bibliotektjenester bør overta for de oppsøkende på tjuehundretallet?

Teaterjazzhus med bibliotek

Formannskapet i Molde sa i går med klart flertall at de ønsker seg det lenge planlagte teaterjazzhuset på ei av byens mest sentrale tomter. Dermed satte de også en stopper for Røkke som byplanlegger i “Rosenes by”. Inntil videre. Molde ønsker her å ta opp konkurransen med Tromsø om å ha Norges beste bibliotek.

Moldeprosjektet er dermed også på plass i Norsk Bibliotekforenings lysbildeshow Bibliotekbygg på 2000-tallet.

Aviskrisa gjennombrudd for e-lesing?

Dagens Næringsliv har i dag tatt for seg aviskrisa og konsekvenser av den (bare på papir, men sitert i Computerworld).  Her går det bl.a. fram at Aftenposten nå vurderer elektronisk papir og e-lesere som et viktig medium for framtida. Og i alle fall i Det Store Utland der vest er e-lesere nå blitt noe langt mer enn en hype.

DN har også kommet fram til at 1.119 arbeidsplasser nå står i fare hos de store norske mediehusene. Dette er sjølsagt også del av en internasjonal trend, og her trekker bladet Kampanje fram et nettsted som løpende påviser antall oppsigelser i den US-amerikanske avisbransjen, samt nedlegginger og overganger til publisering bare på Internett.