Amazons digitale felle

Et bilde bloggeren i lang tid har drømt om å kunne bruke

I den etter USA-amerikanske forhold ikke så veldig kristne avisa The Christian Science Monitor finner vi et tankevekkende innlegg av Emily Walshe som er bibliotekar og professor på Long Island University. Hun tar for seg nettbokhandelen Amazons nå over et år gamle, men fortsatt mye etterpurte e-bokleser Kindle, og i særdeleshet det mye kritiserte forholdet at man ikke blir eier av e-bøkene i vanlig forstand, for man kan verken kopiere dem til annet utstyr eller selge dem videre eller låne dem til andre. Med dette som utgangspunkt ser Walshe på hva som i store og det hele vil skje i framtida når vi altså ikke eier, men i realiteten bare leier tilgang til kunnskapen, kulturen og vår egen historie. Hun frykter, med rette, både en økt fare for sensur og kontroll og begrensninger av ytringsfriheten. Også Facebook har signalisert at de ønsker å eie alt vi sjøl skriver og legger ut av våre liv der.

Emily Walshe etterspør nå en større debatt om hvor langt vi ønsker at dette skal utvikle seg. Fenomenet Kindle, som i utgangspunktet betyr å tenne på, burde starte en motild mot en slik winner-take-all casino economy. Biblioteka bør tydeligere forsvare prinsippene for fair use og eierskap av åndsverk, som forutsetninger for lovlig deling.

E-boka enda et skritt nærmere

2009 vil bety et gjennombrudd for e-boka. Som vi nylig kunne fortelle på NBF-veven, har f.eks. Springerkonsernet bestemt seg for å utgi alle sine titler primært som e-bøker, og papireksemplarer blir bare noe man eventuelt bestiller “on demand”, altså et biprodukt. Slutt på store opplag i cellulloseform.

Visiarcs leseprogram er demonstrert ved en video

Som kjent har proppen i systemet vært de dedikerte e-bokleserne, som hittil enten har vært for dårlige eller bundet opp til bestemte bokhandlere (f.eks. Amazons Kindle). Men for tida er det grunn til å følge med på Eirik Newths kompetente forbrukertesting av Sony nye leseplate modell PRS-505. Og samtidig dukker det opp en ny svensk programvare, Visiarc “Mobile Documents”, for smertefri lesing av alt fra e-post til tunge pdf-filer på mobiltelefon. Ett ankepunkt hittil mot e-bokleserne har vært sviktende lesbarhet av pdf-filer, som tross alt er det vanligste e-bokformatet fortsatt. Visiarc takler nå dette elegant, både gjennom fingertuppblading og zooming av originalen og ved at programmet med ett klikk gjør om teksten i pdf-en til “naken” og lesbar tekst. Så enten blir mobilen din første e-bokleser, som flere har spådd tidligere, eller også finner Visiarc veien inn i leseplatene.

Vesaasprisen til bibliotekstudent

Den svært høythengende Tarjei Vesaas’ debutantpris gikk for 2008 til Lars Petter Sveen for novellesamlinga Køyre frå Fræna. Prisen ble overrakt av leder for Den norske Forfatterforenings litterære råd, Bjarte Breiteig, som uttalte at Sveen «har et blikk for det burleske og det uhyggelige». Noe vi blant annet kan lese om på DnFs nettsted.

Vi på vår side vil trekke fram at Sveen også er bibliotekstudent ved Høgskolen i Oslo. Vi håper ikke suksessen gjør Faget mindre attraktivt, Sveen. Ikke oppfatt det som noe personlig press, men i noen tilfeller har det dessverre skjedd at perifere forhold har skygga for Bibliotekargjerningen; vi må her nevne folk som Lao-Tse, Per Petterson, Muhammed Khatami og Mao Zedong, i tilfeldig rekkefølge. Mens andre derimot, for eksempel Gottfried Leibnitz, Hector Berlioz, Giacomo Casanova og Jorge Luis Borges skjønte sitt eget og samfunnets beste og var bibliotekarer på si eller gikk helt og fullt inn for Oppgaven.

Det forlyder samtidig at nordvestlendingen Jo Nesbø (særlig kjent for sitt musiske og litterære show under AL Biblioteksentralens 50 års jubileumsarrangement i 2002) valgte nordvestlendingen Lars Petter Sveen som “sin” debutant da han nylig fikk Den norske leserprisen. Vi gratulerer, igjen!

Bendiksens basseng

Arne Bendiksen er død. Denne bloggeren vil i tillegg til barndommens Davy Crockettfeber og ungdomstidas blå ballongflukter og for bl.a. norsk jazz sine forbedra levevilkår på 1960-tallet og utover, minnes ham for rausheten i forhold til norske bibliotekbrukere da han donerte titusener av masterbånd fra sin studio- og forlagsvirksomhet til Nasjonalbiblioteket i 1994. Før dette var de lagra i svømmebassenget hans på Nesøya i Asker, noe bloggeren fikk innblikk i under et kortvarig samarbeid for å få fart på videoutlånet i folkebiblioteka på tidlig 80-tall. Sånt hadde han også tid til.

Se også Richard Gjems’ artikkel “Nasjonalbiblioteket som kilde til norsk populærmusikk” i Biblioteket og forskningen : Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo, 2. – 4. juni 2008. (pdf)

Her Bendiksens Basseng anno 1994 til i dag, nemlig i Nasjonalbibliotekets fjellhall i Mo i Rana, med optimale lagringsforhold:

Hagtvet om dannelse og bibliotek

I dagens Aftenposten tar professor Bernt Hagtvet fatt Dannelsesutvalget (pdf) ved Universitetet i Oslo og debatten om “Hva ønsker vi at studentene skal lære?” – Hva slags verdier og grunnleggende faglig tenkning skal prege universitetene og høyskolene? Rapporten innholder ikke ett ord om bibliotek, men Hagtvet framholder biblioteket som et sentralt premiss for høyere utdanning i framtida. Han skriver: “Vi må spørre om ikke vi har ett og annet å lære av liberal arts-tradisjonen i USA. Som nasjon bør vi ha mot til å erkjenne tilstanden nå: Ved de fleste norske læresteder er “den intellektuelle temperatur for lav, ambisjonene for tynne, revirtenkningen for herskende, innsparingsfeberen og byråkratiseringen ofte lammende. Dessuten: Bibliotekene er for sparsomt forsynt med bøker. Driftsbudsjettene likeså absurd forpinte”.

Denne bloggeren har bidratt med en utfyllende kommentar til Hagtvet i Aftenposten, og flere av våre lesere har sikkert erfaringsbakgrunn for å gjøre det samme. Eller bedre: Sende leserinnlegg til avisa.

Flere lesere går i takt

I Klassekampen 24. mars handler det fortsatt om bokbransjen; nærmere bestemt norske forlag. Men i motsetning til forleggerne som tidligere i serien hevder de er uberørt av krisa, nyanserer nå både NFF-leder Trond Andreassen og Cecilie Naper bildet. Fagligforfattergeneralsekretæren fastslår at “flere forfattere … har opplevd at påbegynte bokprosjekter stanses, at kontrakter annulleres. For det er konsekvensen når noen av de store forlagene forteller at de må gi ut færre bøker. Da stanses påbegynte prosjekter på grunn av at «salgspotensial ikke er til stede».”

Og Naper (dette ligger ikke på nettet) sier at “Fram til 1997 var dette en gjennomregulert bransje som sikret et bra mangfold. Noe som forsvant da forlagene sa opp bransjeavtalen i 1997 og tallet på velassorterte bokhandler falt dramatisk. I 2005 kom Bokavtalen Morten Meyer fikk i stand, bokprisene ble liberalisert og man opplevde en skjerpet priskonkurranse på bestselgere. Konsekvensen av dette ser vi nå; lesevanene er endret”.

På spørsmål om hvordan denne utviklinga kan motvirkes svarer Naper at “Det beste er nok om det vedtas en ny lov som gjeninnfører fastprisen. Da kan mangfoldet bedres. Samtidig må vi huske at dette er en bransje som blant annet er sponset med 1,3 milliarder i momsfritak, og da må de store aktørene arbeide mer aktivt for mangfold. Først og fremst i salgsleddet; det er i bokhandlene man finner de største hindringene for mangfold”.

Cecilie Napers nyeste forskning på dette ble publisert i Nytt Norsk Tidsskrift i forrige uke, mens en forkortet utgave sto å lese i Dagbladet 16. mars.

Vorspiel på Thullinløkka

Det blir neppe nytt Deichman på Thullinløkka (det er vel eneste ledige tomt i Oslo der det ikke er blitt foreslått?), men akkurat nå, fram til 29. mars kan vi se modellene til vinnerkandidatene utstilt her, i restene av paviljongen “Frosken”. Munch-modellene også, sjølsagt.

Og arkitekturen er oppsiktsvekkende. Med dagens nye materialer er tydeligvis ALT mulig. Fra kule-, via bølgeform (kunnskaps-tsunami?) til diverse isfjellvarianter. Mye glass, med andre ord. Noen med hengende hager. Det gledelige er at de fleste (men ikke alle i samme grad) har skjønt oppdragsgiverens, og særlig biblioteksjef Liv Sæterens, klare formaninger i programmet:

“En sentral arkitektonisk utfordring er å skape et nytt bibliotekrom som er strukturert i henhold til brukernes aktiviteter og ikke domineres av tradisjonell samlingsoppstilling. Overgangen til økt digital bevaring og formidling vil endre bibliotekenes funksjon i årene fremover. Det skal legges vesentlig vekt på at bygningen blir fleksibel slik at man enkelt kan foreta bygningsmessige tilpasninger når arealbehovet endres” (mine kursiver).

Uansett vinner, er det grunn til å glede seg!

Bibliotekball

Etter å ha besøkt Kongsvingers nye bibliotek forstår vi svært godt hvorfor også lanseringa av årets KIL-lag fant sted der. All slags kulturelle arrangement, medrekna fotball(lanseringer!) og andre slags ball vil det være helt natulig å feire i det flotte atriet. Biblioteket scoret (!) også godt på den nylige avstemminga om beste folkebibliotek i landet.

Walisisk grønt vidunder

Om ei uke åpner det nye hovedbiblioteket i Cardiff. Men BBC har alt vært innafor og forteller om gras på taket, som holder på varmen om vinteren og kjøler om sommeren, de forteller om bærekraftige påfunn som utnytter dagslyset optimalt (og altså sparer på strømmen) og som slipper ut lite varme.

Nevner samtidig, når først har bevega oss over dit, at Birmingham nå håper på nytt bibliotek i 2013. Etter skrinlegginga av de ambisiøse planene sine for noen år sia, er de nå oppe og går igjen, med Mecanoo og som vinner av arkitektkonkurransen. Se videosnutt om bibliotekplanene.

Apetittvekkere

Enda en dansk digital fellestjeneste: Bibfilm.dk. “Alle gør det og fremover vil også bibliotekerne gøre det: sælge sig selv og deres budskab via små korte videospots, såkaldte appetizers, på internettet. Som biblioteker i en verden, hvor der kræves stadig mere specialiseret kompetence at navigere i det voksende videnshav, har vi bestemt en vare, der er værd at “sælge” – også via videospots”. Det er svært enkelt å legge videoene inn på egen hjemmeside. I Norge bør vi få tilsvarende på de offisielle norske språka og med norske forbilder. Og på minoritetsspråk.

Ressursen er sjølsagt også på plass på Norsk Bibliotekforenings wiki BibliotekSATS, en idébank og “kokebok” for bibliotekaksjonisme. Gå til avdelinga “Bibliotek-PR” og se blant annet flere videoer som skal få folk til å bruke og støtte biblioteka.