Kulturtidsskriftfusjonstendenser?

Ukemagasinet Ny Tid melder denne uka at magasinet Kultmag fra og med 30. januar vil trykkes sammen med Ny Tid én gang i måneden. Ifølge oppslaget er Kultmag “i dag det eneste magasinet som jevnlig skriver om kultur og næring, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling, attraksjonsutvikling, kultur og helse med mer”. Vi kan håpe at dette blir et mer stabilt sted å være for bladet, sammenlikna med de ganske hvileløse åra siden forgjengeren Kulturnytt ble Kulturliv for så å ende som Kultmag. Også utgiver har skifta radikalt, fra Kulturrådet til Grøndahl til Universitetsforlaget til Andhrimner. I skiftende grad har bladet hatt et forhold til både NOKU (Norsk kulturforum) og Kulturforbundet. Ett  stabilt element har likevel redaktøren, Esben Hoff, vært. Vi ønsker lykke til.

Men når vi samtidig registrerer at norskutgaven av Le Monde Diplomatique blir bilag til Dagsavisen, kan vi lure på om dette er blitt trenden når kriseskrua drar seg videre nedover? Norsk Ukeblad trykt sammen med Nationen? Bo Bedre spleisa med Aftenposten Eiendom? Eller omvendt?

Biblioteket skaper Gaza-debatt

Helsingborgs stadsbibliotek har invitert palestinere til å lage utstilling om Gaza, der krigen nødvendigvis er et tema. I tillegg til utstillinga får folk skrive meningene sine på store papirruller som er lagt ut, men ting som kan tas som oppfordring til vold, blir fjerna. Likevel sier biblioteksjef Elisabeth Aldstedt til Helsingborgs Dagblad 15. januar at “Många uppfattar utställningen som ett ställningstagande för Hamas”.  De fleste som er intervjua mener likevel slikt som at “Det är bra att det finns en allmän plats där alla kan få ge uttryck för sina känslor inför kriget”. Biblioteksjefen understreker at “Vi ser det som en del av vårt demokratiska uppdrag att vara en plats för information och debatt om aktuella frågor. Kriget i Gaza engagerar många i Helsingborg.”

I avisa blir det også debattert, så hvorfor ikke også her? Er det feil av et bibliotek å slippe til én part i en konflikt? Eller er det best å være skarp, så det blir debatt? Vær så god, diskutér!

P-bok og e-bok i 2019

Eirik Newth forutser p-boka

Eirik Newth var nylig på Bærum biblioteks 100-årsjubileum og holdt like godt  festtalen for 110-årsjubileet! Med andre ord et scenario; en dagligdags foreteelse for en mann som i siste nummer av Norsk Bibliotekforenings tidsskrift Bibliotekforum framstår som nettopp scenarieforfatter. Eirik er også teknologientusiast, og har sjølsagt fått med seg mykskjermens store utbredelse og verdi, både for leselysten og miljøet. Men også den hendige boktrykk-automaten for de som foretrekker millionene av e-bøker på papir (i 2019 heter dette sjølsagt p-bok). Men han ser framtida også i lys av den langvarige resesjonen som begynte i 2008. Han forutser der blant annet, med beklagelse, “endringen av bibliotekloven i 2015 [da kommunene] fikk tillatelse til å legge ned sitt lokale folkebibliotek så lenge de “opprettholder et funksjonelt likeverdig alternativ”. Med andre ord, ganske nøkternt spådd, hvis vi tar i betraktning nylige tildragelser i det store utland*, men samtidig nyttig for oss som skal legger planer for å stoppe slike lovforslag.

For øvrig kan det være lurt å kikke innom ENs blogg de første dagene, for mange leser den, og her kan også ikke-bibliotekarer finne på å kommentere scenariet hans.

* Seieren i Philadelphia er for lengst notert i NBFs wiki BibliotekSATS

I disse krisepakketider

Hvem ler sist og best etter Krisepakka? Foto: Matt Cummings/Flickr. CC 2.0

I lokalpressa har ofte januar en god del agurk over seg, til forskjell fra riksmediene som på denne tida innsetter presidenter og trykker sydenreisebilag for alt hva de er verdt. Men regjeringas krise- eller tiltakspakke, som det heter i kommunalminister Meltveit Kleppas brev til ordførerne av 10. desember, har bidratt til å høyne temperaturen noe i de lokale spaltene. Det har lenge vært kjent at det er byggebransjen som sliter mest, og at fortgang i byggeprosjekt i kommunene vil gi positive utslag for sysselsettinga. Og dermed skatteinngangen osv. osv. Og nå blir ordførerne stilt til veggs om hva og hvor mye nybyggeri og restaurering de har søkt om.

PÅ NBF-veven i går intervjua vi NBF-leder Anne Hustad, som håper det også kan bli noen nye bibliotek som resultat av dette. Riktignok var Meltveit Kleppas oppfordring knapp og rund som et nytt år, og når hun er konkret og nevner “skule- og symjeanlegg”,  “kyrkjebygg” og “sjukeheimsplassar/omsorgsbustader”, så er det med referanse til allerede vedtatte midler i 2009-budsjettet. Men ifølge Dagsavisen i går har kulturminister Giske reist land og strand rundt på leit etter kulturbygg som kan realiseres raskere ved hjelp av hans (lille) bit av krisepakka. Her kan det se ut som at det er museenes tur denne gangen. Også.

Vi har i tillegg gjort et høyst uvitenskapelig dykk i Sesam nyhetssøk  for å lodde stemninga ifølge norske lokalaviser, begrensa til publiseringsdato i 2009:

Søk på tiltakspakke + type bygg gir følgende resultat (trunkert ved behov og justert for byråartikler som gir ekstra treff når de er tatt inn flere steder) :

• Skole/skule: 43
• Svømme-/symjehall: 11
• Kulturhus/-bygg: 9
• Musé/museum: 3
• Bibliotek: 3

Det er i Odda, Rakkestad og Sarpsborg at ordførerne har nevnt bibliotek for sine lokalaviser. De andre velger den brede vei. Men den som lever til 26. januar får se. Vi lover å følge opp. AE

Svart for forlaga – lysere for e-bøker?

Det USA-baserte nettmagasinet Salon.com er tilsynelatende helt på gråten, skal man dømme etter en overskrift lille julaften. Det handler om forlagsbransjen der borte, nærmere bestemt om strukturrasjonaliseringer, nedlegginger og oppsigelser i stor stil. Mange verdensledende forfattere har rett og slett mista både sine faste konsulenter og sine forlag på det nordamerikanske markedet. Blant annet er det store lærebokkonsernet Houghton Mifflin Harcourt i oppløsning, og det samme er bestselgerforlaget Doubleday, som bl.a. har gitt ut “Da Vincikoden” og Danielle Steel og John Grisham. Men spaltisten Jason Boog konstaterer at de største taperne er de “konsernifiserte”; de som har tenkt mer på stor og økende fortjeneste (med forventninger til opptil 20 prosent!) og der eierne er bedre til å kjøpe og selge selskaper enn litteratur.

Mobil"telefonen" Iphone kan bli den ledende e-bokleseren

Men gråten kunne vært enda sårere, for om noen går dukken, kan det åpne for andre. En del mindre forlag, som ikke har falt for fristelsen å prioritere fortjenestene, vil klare seg bedre, mener Boog. De som er omstillingsdyktige og åpner seg for Internett og e-boka har et håp, men det gjelder slett ikke alle. Og tilbudet av vanlig forlagslitteratur i e-bokform er  voksende i USA. Amazons egen e-bokleser, Kindle, kommer snart i ny utgave, og Sonys e-bokprogram brukes av 300 tusen. Men mobiltelefonen vil kanskje bli minst like avgjørende for e-litteraturens gjennombrudd, heter det. Koplinga mellom e-bokløsninga Stanza og Apples’ populære Iphone samt Ipod har det siste halvåret forløst over hundre tusen e-bøker og e-tidsskrift.

Likevel mener Boog at smale forfattere vil kunne slite enda mer for å komme ut. Om da ikke nytenkinga skjer på forfatternivå, og egenpublisering og andre alternative løsninger stiller de tradisjonelle forlaga ytterligere i skyggen.

Så får vi se om liknende tendenser slår til her hjemme. Etter nyttår skal ifølge løftene både elittera.no og alliansen Aschehoug og Gyldendal lansere sine første e-bøker på norsk.  AE